Meninger:

Bruker millioner for å skrote barnevernssamarbeid

Onsdag 30. oktober vedtok Kvænangen kommunestyre med stort flertall å inngå avtale med Alta kommune om barnevernsamarbeid.

Kommunestyrerepresentant for SV Kvænangen, Tryggve Enoksen.   Foto: Isabell Haug

meninger

Onsdag 30. oktober vedtok Kvænangen kommunestyre med stort flertall å inngå avtale med Alta kommune om barnevernsamarbeid. Samarbeid om barneverntjenester mellom flere kommuner er i mange tilfeller både nødvendig og bra. Gjennom mange år har Kvænangen hatt avtale med Nordreisa. Nå er den flyttet til Alta.

Den økonomiske fordelinga i avtalen som Kvænangen kommunestyre gikk inn på, er imidlertid svært uvanlig. Sannsynligvis er den helt enestående i nasjonal sammenheng. Kommunestyret gikk nemlig inn for at Kvænangen skal betale nesten 3 ganger så mye pr. barn som Alta. Av saksframlegget framgår det at Alta har 218 barn for hver ansatt mens Kvænangen har 77 bak hver stilling de nå skal betale for.

Etter mitt syn er flertallets vedtak svært oppsiktsvekkende. Mens Alta får økt skatteinntekt og økte rammeoverføringer for nye innbyggere, må Kvænangen sette minus på alle sine kontoer. Her er det bare utgifter og ingen inntekter. Kvænangen kan skrive minus på skatteinntekt, minus på lokal omsetning og minus på personrettet rammeoverføring.

Hvordan fordeles utgiftene i slikt samarbeid ellers i landet?

Kommunal- og regionaldepartementet har en veileder for samarbeid gjennom en vertskommunemodell (Alta blir her vertskommune). Der skisserer departementet følgende 3 måter å fordele utgiftene på: a) etter innbyggertall, b) etter faktiske utgifter, c) etter fordeling med fast beløp kombinert med fordeling etter faste kriterier (eksempelvis innbyggertall).

Telemarksforskning har evaluert noen eksisterende samarbeid om barnevern. Av rapporten kan en lese at i 3 av de evaluerte samarbeidene fordeles utgiftene etter antall barn i hver kommune. I de øvrige tilfeller (også 3), fordeles utgiftene etter innbyggertall. I alle samarbeidene legges faktiske utgifter knytta om mot enkelte barn til barnets hjemkommune. Samme skal gjelde i samarbeidet mellom Kvænangen og Alta.

Tar en utgangspunkt i antall ansatte i Alta barnevern, skal Kvænangen betalt for 1,05 stilling ved fordeling etter barnetall og nærmere 1,5 stilling ved fordeling etter innbyggertall.  For disse ekstra 1,5 – 2 stillinger betaler Kvænangen kommune mellom 1 og 1,5 million! – Helt frivillig, - vedtatt mot 4 stemmer!

På toppen av det hele vedtok et enstemmig kommunestyre i vår at fordelinga skulle gjøres etter antall barn (slik det gjøres i halvparten av eksemplene fra Telemarksforskning). Med mandat fra velgerne kunne Ap og Bygdelista, med SP på slep, skrote hele vedtaket fra i vår.

Hvem skal betale?

En slik utgift må nødvendigvis betales, men av hvem? Skal vi tippe at det blir skole, TU og Gargo som må ta den regninga? Eller kanskje det blir eiendomsskatten som skal finansiere gildet? Svaret på det får vi når Arbeiderpartiet og Bygdelista legger fram budsjett for 2020.

Men, hva synes innbyggerne i Kvænangen om at vi skal fjerne arbeidsplasser i Kvænangen for å subsidiere nye i Alta?

Avtalen med Alta blir dyr for Kvænangen og er samtidig en trussel mot alt etablert samarbeid i Nord-Troms. Hva blir det neste som skal flyttes ut til en stor kostnad?