VEL MENT:

Nakne flaggstenger på Frigjøringsdagen

«Tar vi den friheten folk kjempet for, led for og lengtet etter – for ikke så veldig lenge siden – for gitt?», spør Vel Ment-spaltist Pål Vegard Eriksen.
meninger

Det er godt å bo i Norge. Vi bor i en velferdsstat med meget gode ordninger knytta til blant annet skole og utdanning, helse og sosialpolitiske ordninger. I tillegg er Norge en selvstendig og demokratisk nasjon, med en befolkning som stort sett lever i trygge og fredelige omgivelser. Vi har friheten, og tenker nok sjelden over at frihet ikke er selvfølge.

Det er ikke fryktelig lenge siden bombene ble sluppet flere steder i Nord-Norge, det er ikke lenge siden hus og hjem i Nord-Troms og Finnmark ble herjet og brent, og det er ikke lenge siden befolkningen ble tvangsevakuert. Noen fluktet til fjells eller til Sverige, andre dro ut i krigen.

På Frigjøringsdagen 8. mai 2020 markerer vi at det er 75 år siden frigjøringen av Norge etter den tyske okkupasjonen og krig i årene 1940 – 1945. Dagen går også under navnet Frigjørings- og veterandagen, og skal også hedre norske veteraner helt fram til dagens internasjonale operasjoner.

Frigjøringsdagen 8. mai er offisiell flaggdag i Norge. Det betyr selvfølgelig ikke at du og jeg som privatpersoner er pålagt å flagge, men jeg har likevel, mange ganger, undret på hvorfor det er så mange nakne flaggstenger denne dagen.

Tar vi den friheten folk kjempet for, led for og lengtet etter – for ikke veldig lenge siden – for gitt? Har det gått lang nok tid nå, sånn at markering av dagen ikke lengre betyr noe? Bryr vi oss ikke lengre?

Jeg har også registrert, uten sammenligning for øvrig, at situasjonen med flagging er en helt annen på enkelte andre flaggdager. Det er mulig tankegangen er snever, men jeg tenker at dersom frigjøringsdag i 1945 aldri hadde kommet, så hadde kanskje ikke de andre flaggdagene eksistert i dag. Kanskje ikke flagget heller.

En annen ting jeg tenker på, er at det fremdeles lever mange mennesker som opplevde krigen, og enda flere som opplevde direkte konsekvenser av den. Er ikke flagget en fin måte å hedre disse på? Er det ikke en fin måte å vise en slags takknemlighet på, at det de gjennomgikk betyr noe for oss i dag, og at vi ikke har glemt?

Jeg skal flagge den 8. mai. Jeg skal flagge for de som frøs, for de som sultet, for de som var redd, for de som mistet alt, for de som omkom, for de som ble skadd, for de som led, for de som kjempet, for de som bygde opp, for norske motstandsbevegelser, for partisanene, for krigsseilerne. Jeg håper alle som har et norsk flagg gjør det samme.

Vi skulle jo aldri glemme?