Du er ikke smittet av «noen». Du er smittet av korona

Nå som koronasmitten blomstrer opp igjen, blir beskrivelsene av lokale utbrudd og smittede stadig mer detaljert.

Tuva Moflag, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem av helsekomiteen.  Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

meninger

Dette er informasjon som er interessant for allmennheten av smittevernhensyn, særlig fordi medias dekning av utbruddene kan bidra til å få ut relevant informasjon til personer som skal i karantene eller testes. Som i Haugesund der bartendere ved tre ulike barer er smittet av koronavirus, eller i Porsgrunn der mange gjennomreisende kan ha vært innom Burger King-restauranten ved E-18 der en ansatt har testet positivt for koronaviruset.

Selv om det er riktig at denne informasjonen offentliggjøres, må vi huske på hvor kjipt det var om det var vi som var på andre siden av den overskriften. Og at dette ikke skal bidra til å henge ut personer som har vært uheldige å bli smittet med korona. Ja, for det er jo nettopp det som er tilfellet for de aller fleste som er smittet med korona. De har hatt uflaks.

Den uflaksen kunne jeg også hatt i sommer, som da jeg bodde på hotell og avstanden i frokostkøen kanskje ikke var så stor som den burde være. Den uflaksen kunne jeg, tross spritede hender og de beste intensjoner, hatt på butikken, på toget, eller i de sosiale sammenkomstene vi har hatt med venner.

Selv er jeg i karantene for andre gang under denne pandemien. Første gang var jeg i karantene fordi jeg satt for nært en stortingskollega helt i starten av utbruddet, før vi hadde fått alle smitteverntiltakene på plass. Denne gangen er det for så vidt ikke jeg som er i karantene, men døtrene mine som er berørt av smitten i ved barnehage og SFO i Nordre Follo.

Det er ikke interessant akkurat hvem denne ansatte er, men det er interessant å vite at smitten kan knyttes til det mye større utbruddet i Indre Østfold. Og det er interessant at Indre Østfold peker på åpning av grensen som en fellesnevner som smitteutbruddet de står midt oppe i nå. Denne kunnskapen gjør at vi kan plassere ansvaret der det hører hjemme, og bidra med forventninger om at myndighetene strammer inn på de områdene som utgjør størst risiko.

Det er lett å være etterpåklok og si at regjeringen heller burde åpnet idrett og kultur enn å åpne utlandet. Derfor skal jeg heller se fremover. Nå som vi har kunnskap om at grenseåpningen har medført mer smitte, bør vi bruke denne kunnskapen til å skru tiltakene til på riktig sted. Om valget står mellom stengte grenser og at 6-åringene mine risikerer en stengt skole på første skoledag, velger jeg stengte grenser. I New Zealand, som ikke har hatt lokale tilfeller av korona på over 100 dager, er det fortsatt 14 dagers karantene ved innreise.

Og sånn er det egentlig med alle områdene som utgjør en risiko i samfunnet nå fremover. Hvis fadderukene utgjør en smitterisiko, må forsknings- og høyere utdanningsministeren ta grep sammen med lederne for universitetene og høgskolene. Hvis for mange ansatte på plass fysisk på arbeidsplassen utgjør en risiko, er det statsministeren og regjeringen sitt ansvar å sørge for at departementene og andre statlige etater følger helsedirektørens anbefaling om at de som kan benytte hjemmekontor gjør det. Hvis kollektivtrafikken utgjør en smitterisiko, er det samferdselsministerens ansvar å sikre trygge hverdagsreiser. Det er ikke ansvaret til den enkelte reisende som gikk på et tog hvor det var lett å holde avstand ved påstigning, mens toget ble stappfullt før man kom fram på jobb.

Kampen mot koronaviruset er en dugnad, ja. Men det er like fullt regjeringens ansvar å sørge for at de riktige tiltakene blir gjort til riktig tid. Alle vellykka dugnader har en dugnadsansvarlig.

Tenk på det hvis du senere i høst leser overskriften «Koronasmittet student fra Lillestrøm tok lokaltoget inn til Oslo. 350 passasjerer må i karantene.»