Den første samiske demonstrasjon

Vi må fortsette å kjempe for våre samiske rettigheter, skriver Sandra Marjá West.

  Foto: Knai, Vidar/Naina Helén Jåma

Sandra Márjá West
  • Alder: 28
  • Yrke: festivalsjef for Riddu Riđđu Festival
  • Bosted: Olmmáivággi, Gaivuotna
  • Skriver helst om: Urfolksrett og rognbollesuppe
meninger

Fredag var det 50 år siden Stortingets kommunalkomité kom med buss til Máze. Jeg ser tydelig for meg svart-hvit bildene av bygdas befolkning med bannere. “Vi kom først. Vi flytter ikke”.

Det bildene ikke viser er at stortingskomitéen ble fullstendig tatt på senga. Både av demonstrasjonen, men også fordi folkemengden var helt taus foruten en ung talsperson som leste opp en resolusjon og ba om at utbyggingen ble stoppet. Denne demonstrasjonen var den første samiske demonstrasjonen for landrettigheter.


SANDRA MÁRJÁ WEST
  • Alder: 28
  • Yrke: festivalsjef for Riddu Riđđu Festival
  • Bosted: Olmmáivággi, Gaivuotna
  • Skriver helst om: Urfolksrett og rognbollesuppe

Saken om oppdemming av Alta-Kautokeino-vassdraget skulle vare i mer enn ett tiår og få stor oppmerksomhet i Norge og i verden. Samer ble ikke hørt og sivil ulydighet var derfor eneste utvei. Sultestreiker utenfor Stortinget der blant andre Nils Magnus Tornensis fra Kåfjord deltok. Lenkegjengene ved Nullpunktet og Detsika som samlet både samer og miljøvernere.

Saken står igjen som en av de største begivenhetene i både samisk og norsk historie. Saken skapte også oppmerksomhet rundt Norges manglende anerkjennelse av samers rettigheter og ble starten på en utvikling som resulterte i at Sametinget ble opprettet i 1989.

Dessverre var oppdemminga av Alta-Kautokeino-vassdraget på en måte også bare en start på en rekke arealinngrep i samiske områder.

Gruvedrift i Nussir med sjødeponi i Repparfjord er en sak som har versert i flere år. Før jul meldte Fiettar reinbeitedistrik at de vil gå til sak mot staten fordi gruvetillatelsen er en krenkelse mot menneskerettighetene.

Tidligere denne uka meldte Åarjel Fovsen sijte at de anker saken om vindkraftutbygging på Storheia til Høyesterett. De mener inngrepet ødelegger deres vinterbeite og dermed er et brudd på menneskerettighetene.

Dette er kun to saker i en rekke med arealinngrep i samiske områder. Felles for dem alle er at samiske rettighetshavere forventes å oppgi sine områder, eller “sameksistere” som det ofte kalles av utbyggere. Det eksisterer ikke dialog eller sameksistens når eksisterende næringer og tradisjoner må vike for kortsiktig profitt.

Bygdefolket i Máze brukte de mulighetene de hadde til å vise sin mening, og det må vi og gjøre - for samiske rettigheter og vår naturs fremtid.