Tromsø i Nord-Norge: lokomotiv eller støvsuger?

Den gamle debatten er kommet opp igjen med spørsmålet: Er Tromsø bare seg selv nok?, spør Venstre-politiker Morten Skandfer.

Morten Skandfer  Foto: Johanne P. Elvestad

meninger

Den gamle debatten er kommet opp igjen med spørsmålet: Er Tromsø bare seg selv nok?

Vel, kommunen støttet politiutdanning til Bodø, Alpint VM til Narvik, Europeisk kulturhovedstad til Bodø og fortsatt flybase i samme by. Fordi det som er bra for landsdelen er bra for Tromsø. Men i retur kommer som regel mest påstander om at Tromsø er en by som bare tenker på seg selv. Men også Tromsø må jobbe for å bremse netto utflytting, det er jo bare fødselsoverskudd og utenlands innflytting til byen som har drevet folketallet opp i 20 år. Sånn sett er også Tromsø en typisk nordnorsk kommune.

Mye av det som har vært bra for Tromsø har også vært bra for Nord-Norge. Men ikke nødvendigvis alltid. Like fullt: Det moderne Nord-Norge basert på kunnskap og lokale ressurser ville vært utenkelig uten 50 år med universitet i Tromsø. Mange av gjennombruddene som gjorde veksten i sjømatnæringen kom fra UiT. Byen har de tyngste clusterne i landet på marin bioteknologi og romfart. Den tredje clusteren i Tromsø er vinterturismen. Der har Tromsø vært knutepunkt for flytrafikk og markedsføring, uten TOS ville det vært mye mindre turisme i Lyngen, Senja og Indre Troms. Og nå skal flyplassen utvides.

Mange har flyttet internt i regionen til Tromsø i flere tiår. Oftest basert på utdanning og kompetansearbeidsplasser. Men uten befolkningsveksten i Tromsø (og Bodø) ville folketallet i nord sannsynligvis falt mye mer. I Nord-Norge har en desentralisert bosetting vært mer prioritert enn i Nord-Sverige. Men begge steder er det de største byene som vokser og i begge land er befolkningsveksten i nord mye lavere enn i sør. De store byenes vekst en del av en global trend som i Vesten har pågått i 300 år.

Nå skal vi videre som landsdel inn i en krevende fremtid. Da må landsdelen ha moderne, utslippsfri og sikker transport (jernbane og trygge veier), elektrifisert kortbanenett, sterkere kunnskapsmiljøer basert på våre to universiteter, bærekraftig utnytting og utvikling av naturgitte ressurser.

Vi trenger energi, fiberkabler og relevant kompetent arbeidskraft. Og ikke minst; attraktive lokalsamfunn av ulike størrelser knyttet sammen i regionen og med landet og verden.

Byene må fortsatt spille viktige roller som sentra for ny kunnskap, for service og høykompetente offentlige tjenester, markedsføring og transportknutepunkt. Aksen Harstad-Narvik-Tromsø-Alta har både ressursene, kunnskapen og lokalsamfunn som gjør området til et tyngdepunkt og en region som gjennom bedre samvirke kan utvikle fremtidens muligheter, verdiskapning, bolyst og vekst i nord.

Disse byene og deres felles omland må søke nærmere samarbeid om de store sakene. UiT og UNN er allerede til stede i flere byer med kunnskap og kvalitet. Det er også mye potensial i innovasjon og næringsliv som kan skape en solid vekstregion i nord innenfor naturens tålegrense. Men da må visjonene strekkes ut over egen kommunegrense. Enten det er i Tromsø, Narvik eller Skjervøy.

Vi har mulighetene. Vi er klare. Tar vi utfordringen, sammen?