– Resultatet av nominasjonene reiser etter mitt syn, problemstillinger som utfordrer Sametinget

ØKENDE SAMEMANNTALL: Karl-Wilhelm Sirkka mener det voksende samemanntallet utfordrer berettigelsen til dagens Sameting.   Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget

meninger

Den samiske avisen Ságat har en redaksjonell nyhetsportal benevnt «Alt om sametingsvalget», og publiserer en oversikt over partienes kandidater til verv i sameting-systemet. Oversikten er tankevekkende. Den er også oppsiktsvekkende og bør føre til debatt.

Resultatet av nominasjonene reiser etter mitt syn, problemstillinger som utfordrer Sametinget, dets nuværende virksomhet, ja selve eksistensberettigelsen til dagens Sameting.

Jeg ser det slik fordi da lovproposisjonen om etablering av Sametinget ble lagt frem i 1987, la Regjeringen samerettsutvalgets grunnsyn til grunn. I samerettsutvalgets NOU 1984: 18 hvor forslaget om et sameting ble fremmet, heter det «Det er et grunnleggende forhold at samene har en kulturell egenart (..)».

I debatten i Odelstinget 29. mai 1987 om proposisjonen ble det vist til at samene skiller seg språklig, kulturelt og i levesett fra den øvrige befolkningen i landet. Politikken må ha utgangs-punkt i «egenart og kultur», ble det hevdet. Det var den gangen. Hva er så situasjonen i dag?

Situasjonen er i dag grunnleggende forskjellig fra utgangspunktet i 1987. Den 28. februar 1997 vedtok Stortinget at oldeforeldre også kan telle med ved innskriving i Sametingets valgmann-tall. Om konsekvensen av dette, skriver Odd Mathis Hætta i sin bok «Samer og samiske forhold i navn og tall», utgitt i 2017: «Lovendringen førte til at kultur og språk ikke lenger er bærebjelken i samemanntallet. (..). Samer som knytter sin identitet til grunnleggende samiske kultur er i stekt mindretall i Sametingets valgmanntall i forhold de konstruerte samene. (..). De kan ikke samisk og skiller seg heller ikke kulturelt fra den øvrige befolkningen». (..). Å basere et manntall på rase og blod i vår samtid, er en farlig vei å gå»,

Odd Mathis Hætta er ingen hvem som helst; - google ham og les! Hætta var en av lederne i NSR, men forlot partiet da NSR byttet ut språk og kultur med makterobring som strategi.

Med Ságat som kilde, har Jarl Torfinn Hellesvik tatt for seg samtlige partiers nominasjoner til Sametinget. https://edl.no/2021/04/21/sametingsvalget-2021-partilistene/.

I hvilken grad kan identiteten til partienes nominerte knyttes «til grunnleggende samisk kultur og levemåte», og partiprogrammene til samerettsutvalgets og Stortingets grunnsyn om språklig og kulturell egenart?

Jeg har derfor sett nærmere på nominasjonene til Høyre og Senterpartiet på valgkretsnivå med kandidatenes bosted og posisjon i lokalpolitikk, og gjengir her en oversikt for Østre valgkrets og Gáisi valgkrets.

Høyres liste i Østre valgkrets viser at 90% av de nominerte er medlem/vara til kommune-styrer. 40% bor i bykommune. (Listen toppes av ordførerkandidat og æresmedlem i NSR).

I valgkretsen Gáisi er 25% medlem/vara til kommunestyrer. 75% bor i Tromsø. (Leder av Troms og Finnmark Unge Høyre er kandidat).

50% av de nominerte for Sp i Østre valgkrets er medlem/vara av kommunestyrer (en ordfører) og 40% bor i bykommune. I Gáisi valgkrets er forholdstallene 75% medlem/vara kommunestyrer (en stortingsrepresentant) og 8% bor Tromsø.

I artikkelen «Urbanisering av det samiske elektoratet: En fremvoksende skillelinje i den moderne samepolitikken?» av professorene Per Selle ved UiB/UiT, Anne Julie Semb ved UiO og Kristin Strømsnes ved UiB står det skrevet: «Mange samer bosatt i byer lever i det daglige på måter som ikke nødvendigvis skiller seg nevneverdig fra andre byboere, men som avviker sterkt fra tradisjonell samisk levemåte forankret i lokal utnyttelse av naturressurser.» (s.28).

Arbeidslivorganisasjonen ILO utviklet konvensjon nr 169; - en rettledning til storsamfunn om hvordan hjelpe og utvikle egne urbefolkninger, dvs politisk marginaliserte innfødte med opprinnelig levemåte, i opprinnelige områder med tradisjonell utnyttelse av naturressursene. (Kfr Kong Haralds besøk hos urbefolkning i Amazonas-regnskogene for noen år tilbake).

Urbefolkninger i ILO-169 forstand, eksisterer ikke i Norge. Men den politiske konstruksjonen urfolk eksisterer i høyeste grad! Den blomstrer for tiden. «Urfolksparlamentet», Sametinget, vokser i politisk saksfelt, byråkrati og territorielt. Ca 18.000 norske statsborgere står i samemanntallet. Med en yrkesbakgrunn på linje med oss alle andre, velintegrerte og velutdannede norske statsborgere; - i sterk økende grad, også urbaniserte. Hvor mange av disse er etterkommere gjennom giftemål mellom samer, finner, kvener og norsk befolkning? Hvorfor kan ikke kandidater som også er medlem/varamedlem i kommunestyrer/fylkesting gjøre jobben sin som folkevalgt, uten å svinge innom Sametinget fire-fem ganger i året?

Hvorfor unge voksne, også i akademia, svarer på Sametingets kampanje (se sametinget.no) og melder seg inn i samemanntallet, vet jeg ikke. Men samepolitiske aktivister vet at et voksende samemanntall er nøkkelen til å åpne nye dører for å fremme nye krav om ILO-169 relaterte særrettigheter. Ved å vise til juridiske handleplikter får aktivistene det langt på vei som de vil. Men faller de nu for eget grep og tar med seg Sametinget i fallet? Med forvirrende drahjelp fra KMD på sin hjemmeside: «Urfolk har også som regel en egenartet kultur basert på natur-ressursene, og de skiller seg sosialt, kulturelt og/eller språklig fra den dominerende befolk-ningen.» I regnskogsområdet i Brasil, i Kalahari-ørkenen i Sør-Afrika, ja, men ikke i Norge.

Ságat sa det slik i lederen 30.11.2013: «(..) vi tror at det er positivt at det samiske samfunnet tar en debatt både om ILO-konvensjonen og andre internasjonale regler som gjelder statens forhold til urfolk. (..) samefolket i vårt land fremstår like livstrette som alle andre søkkrike og overmette nordmenn (..)».