MENINGER:

Sommerbrev fra ytterst i fjorden

Jan Helge Jensens sommerhilsen fra bygda ytterst i Kvænangsfjorden, Seglvik.

Seglvik  Foto: Jan Helge Jensen

meninger

Sol blir hurtig byttet ut mot regn, her ute i Seglvik. Bygda ytterst i fjorden, som uten Ramnesodden, ville vært prisgitt det Lopphavet gav til en hver tid. Ikke bare av all velsmakende fisk, men også av alt vær den kan by på året igjennom.

Også her har folk gjennom skiftende tider, gjennom slit og nøysomhet klort seg fast. Mange ganger røynet det på. En to og halv roms spisse med fire hesters motor, var det flåten bestod av. Og utror kunne bestå av mer enn timers tur til feltet. Hanen hadde ikke engang rukket å gjøre seg klar til å gale, før båtene allerede var ute av synet bak nærmeste odde. Der var de lenge. Jeg husker vi som unger stadig speidet etter noe der ute. Og trøtte øyne kunne ofte ta feil av en båre og en kvit rekke fra en liten sårbar farkost. Det var ikke dem nå heller.

Så kom dem endelig.

Samlet som kameratbåter skal. Lastet til ripa. Så gudene vet, hva som enkelte ganger holdt båt og last flytende. Vi sprang ned til moloen, og kunne på lang lei høre praten og latteren. Og da vi kom nærmere så vi også blide uttrykk, i værbitte solbrente ansikter. Det hadde vært en lang dag, men havet hadde betalt dem godt. Og selv en så liten farkost bar med seg så mye fisk, at mange laster nok gjorde at dette var liv laga.

Så var det å få båten trygt i støa og fisken hengt på hjell. Da var var ingen plass bedre enn akkurat her. Nå var slitet glemt. Gode ord fra kona, middag, kaffe og en røyk, var det som skulle til.

Så en kort, men godnatts søvn, før man igjen satte ut på den blå åkeren. Alltid med trua på at den igjen ville velsigne fiskarbonden med godt fiske.

Kontrastene er store. Nå som jeg sitter i hytta en nattetime og speider utover. Skyene har igjen fått overtaket, og sola må pent vente til de har passert.

De før nevnte gamle småbåtene som bar folket i bygda, og som på denne tiden på døgnet fikk sin velfortjente hvil i støa, er nå erstattet av helt andre farkoster. Det er gått lang tid siden den siste hjellen ble fylt av fisken fra spissa.

Fortida blir hele tiden skyvet bakover av framtida. Og den gamle tida baner alltid vei for en ny.