MENINGER:

Det som må til er et nytt mantra: «Verdiskaping, verdiskaping og verdiskaping»

Kolbein Simonsen svarer på innleggene til Ivar B. Prestbakmo (Sp).

Kolbein Simonsen  Foto: Torbjørn O. Karlsen

meninger

Jeg må ta pennen fatt i dag fordi det tettes til i valgkampen og den såkalte venstresiden av politikken kommer med mange påstander som må kommenteres. Det er Ivar B. Prestbakmo, Senterpartiet, med sine innlegg i Framtid i Nord Mobil som jeg vil kommentere. Nå hører vel Senterpartiet egentlig ikke til på venstresiden men de har plassert seg der for å få til et regjeringsskifte.

Først til etterslepet på fylkesveiene. Årsaken til dette problemet burde være godt kjent for Prestbakmo som har vært fylkesråd for samferdsel i Troms fylkeskommune fra 2014 til 2020. Årsaken er helt klart den enorme belastningen som de omtalte veiene er blitt utsatt for som følge av den stadig økende sjømattransporten. Det gjelder ikke bare Nord-Norge men det meste av kyst-Norge. Jeg har vært med på å bygge slike fylkesveier i en periode fra 1972 – 1980. Den gang innhentet vegvesenet fri grunnavståelse fra grunneierne og benyttet i hovedsak masser fra veitraseen. I områder med telefarlige masser var det umulig å bygge veier uten at det ble telehiv på vinteren. I perioden rundt vårløsningen var det ofte restriksjoner for kjøring med tunge kjøretøy men de siste 20 årene har belastningen bare øket som følge av øket sjømattransport og den pågår hele året.

Ansvaret kan ikke legges på noe enkelt parti for alle bifaller veksten i sjømatnæringa. Problemet er bare at det ikke har vært forståelse for at slik transport må over å jernbane og ikke belaste veiene. Jeg var med på utbedring av E6 i nordfylket i denne perioden og det vare ikke så mye strengere krav til forsterkningslag i veikroppen her heller.

Dersom ansvar skal fordeles så kan en i hvert fall ikke unnskylde de som har hatt ansvaret for samferdselssektoren i fylket. Her har bl.a. undertegnende for lengst foreslått å legge til rette for bruk av jernbane. I vårt område ved å forlenge jernbanen fra Kolari i Finland til Skibotn og etablere dobbeltspor på Ofotbanen, alt. å frakte sjømaten med «Katamaranfraktere» til Narvik.

Å vente på at jernbanen skal forlenges nordover gjennom Norge tror jeg vil ta for lang tid og sjømaten skal likevel i større og større grad østover.

Vi har problemer i dag men tenk hvordan det blir dersom oppdrettsnæringa 5-dobles, noe som mange mener er realistisk pga. stadig nye oppdrettsprodukter. Vi har selvsagt håp om at vårt område skal være med på denne utviklingen men problemet blir uoverkommelig dersom alt skal inn på veiene. Bare en dobling av transporten i dag vil medføre 80 til 100 trailere daglig fra området. All denne trafikken skal møte turistene som vi håper kommer nordover i økende grad. Litt av en miks.

Så til neste artikkel av Prestbakmo. Her må jeg presisere at det ikke er vond vilje fra noen av partene når det gjelder den utviklingen vi er inne i. Det er forbrukervanene som bestemmer utviklingen og de som ikke er klar over det eller tar konsekvensene av dette vil snart falle av lasset. Det private næringslivet må forholde seg til denne raske utviklingen ellers går det galt. Politikerne tar æren for alt som går bra og legger skylden på sine politiske motstandere for det som samfunnet reagerer på.

Så til mantraet: «Skattelette til di rike» som venstresiden bruker på inn - og ut-pust når det gjelder næringslivet. Jeg skjønner ikke hvorfor næringslivsledere gjør så lite for å få bukt med denne usannheten. Faktum er jo at de som skal berømmes er de som satser hus og heim for å skape arbeidsplasser. Det kan jo umulig være de som kommer til en etablert arbeidsplass. De som skaper store overskudd i sine bedrifter må vi heie på for de viser seg å være dyktige og dyktige folk har vi vel bruk for. En annen sak er at de som er virkelig rike har for lengst skaffet seg rådgivere som er dyktigere en de som staten kan stille opp med. De betaler akkurat så mye skatt som de ønsker og dersom det vurderes som for mye så flagger de ut.

Nei bruk gulrot!!

I framtiden vil en se store endringer når det gjelder etablering av arbeidsplasser. Her vil robotene overta jobbene der hvor det er behov for mange hender i arbeid. Det er allerede bedrifter som er fullstendig robotisert/automatisert og spørsmålet blir derfor. Skal en ikke etablere slik bedrifter? Grundere og slike etablerere vil nok ha meninger om dette. Det sies at denne utviklingen går fortere og fortere. I USA vurderer en at robotene vil overta ca. 25 mill. arbeidsplasser. I dag snakker en om mangel på arbeidskraft og det blir medvirkende til denne utviklingen.

En ting har vi lært av den pandemien. Mange arbeidsplasser kan digitaliseres og en kan jobbe fra andre steder enn et felles kontor. Det gir muligheter for å densentralisere arbeidsplasser og det bør utnyttes.

Ja nå har jeg satt fingeren på noen poeng som en bør tenke over. Jeg tror at alle politikere mener det beste for samfunnet men det er avikende meninger om hvordan en skal oppnå riktige resultater.

Det som må til er et nytt mantra: «Verdiskaping, verdiskaping og verdiskaping»