MENINGER:

Beitenæringenes betydning

Det er med undring jeg er vitne til den kritikk som nå rammer beitenæringene. Enkelte fåkunnige forfekter at verken tamrein eller sau egentlig hører hjemme i norsk natur. Den skal nemlig være "vill".

ILLUSTRASJONSFOTO:   Foto: NTB scanpix

meninger

Man overser at landet vårt har vært et beiteland for villrein siden innlandsisen trakk seg tilbake også i høyfjellet. Foruten selfangst, småhvalfangst og fiske var reinsdyra avgjørende for steinalderens spredte bosettinger.

Og går vi 5000 år frem i tid, finner vi sauen som vårt første husdyr for omkring 5000 år siden. Dette var nok ingen Norsk Kvit Sau som idag, men temmelig lik gammelnorsk rase, der også søyene har horn. Disse kan ennu berge seg unna rovdyr med instinktene intakt.

Problemet i vårt karrige jordbruksland er at bruken av våre store utmarksbeiter idag reduseres, særlig for melkekua. Besetningene er blitt så store at det blir uoverkommelig for hver enkelt bonde.

Med 700 nedlagte garder årlig ligger nå 1.5 millioner dekar innmark ute av drift, mens de resterende husdyrbønder importerer 1 mill. tonn kraftforråvarer årlig.

Kan virkelig motstanderne av beitenæringene sveve i den villfarelse at Norge alltid vil kunne importere dette foret? I en verden som i økende grad enten flommer over eller brenner opp, blir det grasarealene og utmarksbeitene som skal gi oss melk, smør, ost og kjøtt. Ta også med ull og reinskinn!