MENINGER:

Sametingets næringspolitikk lykkes

Hos NRK kunne vi denne uken lese en solskinnshistorie om fire samiske gründere som har fått støtte fra Sametinget. Det er deilig å se at Sametingets næringspolitikk lykkes og at samenes folkevalgte parlament dermed bidrar til at folk blir boende i distriktene.

Sandra Márjá West, andrekandidat for NSR til Sametingsvalget i Gáisi valgkrets.   Foto: NSR

meninger

222 millioner kroner har blitt bevilget i de to periodene NSR har ledet Sametinget. Mottakerne er like mangfoldige som Sápmi er. Reiselivsbedrifter, duodjiutøvere, fiskere, bønder og bedrifter innen kreative næringer har fått støtte. Tilskuddene har gått til oppgraderinger av kaianlegg og fiskemottak, videreforedling av reinkjøtt, innkjøp av utstyr til samisk filmbransje, oppgradering av fjøs fra båsdrift til løsdrift, støtte til verkstedbygg og etableringer av kafé og restaurant. Hva ville vel samiske bygder vært uten alle disse ildsjelene som skaper både arbeidsplasser og liv på sine hjemsteder?

Fiskeri er virkelig et felt hvor dagens unge kommer dårlig ut, sammenlignet med deres foreldre. Å få kjøpt båt, med tilhørende kvote, krever enorme investeringer og risikokapital. Her har Sametinget stilt opp med tilskudd til mange fiskere slik at de kan komme seg inn i fiskermanntallet og investere i båt og bruk.

Samisk kulturkunnskap ligger ofte til grunn for nyskapende samiske bedrifter, enten det er Skodi Rein med sine prisbelønte reinkjøttprodukter eller om det er Internasjonalt Samisk Filminstitutts (ISFI) satsning på et profesjonelt lydstudio. Det er kunnskapen om reinkjøtt som råvare og kjennskapen til det samiske filmmiljøet som gjør at disse bedriftene skiller seg ut.

Dáiddadállu er en virksomhet som har fått støtte fra Sametinget. De er et samisk kunstnerkollektiv med base i Kautokeino. Ved å samle medlemmer innen mange kunstsjangre har de skapt et hjem for samiske kunstnere og satt samisk kunst på kartet. Dáiddadállu oppmuntrer til økt samarbeid og kompetansedeling som kommer hele det samiske kunstfeltet til gode. Dette er kunstnere som forteller samiske historier og som virkelig ønsker å bo i Sápmi.

Pandemien har vært tøff for mange bedrifter, men Sametinget har spilt en viktig rolle ved å fordele krisestøtte. Sametinget har god kjennskap til det samiske samfunnet og næringslivet og kunne dermed raskt få ut midlene dit det trengtes. Dette gjorde Sametinget ved å øke pengepotten på eksisterende tilskuddsordninger, ordninger som samiske bedrifter har god kjennskap til fra før.

Små samiske bedrifter er fortsatt hardt rammet av ettervirkningene av pandemien, gjennom tapt driftskapital og lite penger til markedsføring. NSR ser det som en viktig oppgave å hjelpe samiske bedrifter over kneika når Sametinget skal revidere næringsmeldingen i neste periode.

NSR ønsker at Sametinget fortsatt skal satse sterkt på samisk næringsliv i framtiden. NSR ønsker å satse på

  • å øke Sametingets tilskudd til næringer
  • et samisk såkornfond for innovasjon og utvikling
  • tettere samarbeid og nettverk blant samiske næringsaktører
  • tilpassing av lovverk slik at samiske matprodusenter kan bruke tradisjonelle metoder for foredling av kjøtt og fisk.
  • bedre havner og veier, god mobildekning og fiber i distriktet
  • å beholde tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms

Sametinget må være offensivt og må støtte dem som ønsker å skape liv og røre i samiske lokalsamfunn. Når samiske bedrifter og lokalsamfunn lykkes, så lykkes Sametinget!