Meninger:

Kulturminner øker bokvaliteten

De siste årene har tydelig trend vokst frem. Mange vil ut av de store byene og tilbake til mindre steder rundt omkring hele landet. De vil hjem.

Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet  Foto: Kulturminnefondet

meninger

Hjemme venter jobb, familieliv og kanskje en eldre bolig som trenger en oppgradering. Og ofte er det slik at huset har en historie som er tett knyttet til lokalsamfunnet. En tilknytning som dukker opp i Facebook-grupper for bilder og historier. Dette kalles kulturminner og er viktige markører i nabolaget, men de er ikke museumsgjenstander som skal stå urørt. Dikteren Ole H.Bremnes sa det slik:

«Det sku bo folk i husan. Husan e for folk. Folk treng hus, og hus treng folk. I aill si tid».

De siste par årene har vi i Kulturminnefondet også merket denne trenden, men på en annen måte enn folk flest. Folk har satt seg ned og sett på om de har råd og mulighet til å faktisk ordne med boligen, og noen har sett etter muligheter til hjelp og tilskudd. Det har vært rekordmange søkere i både 2020 og 2021, og så langt i år har vi gitt støtte til flere prosjekter enn i hele fjor. Vi har støttet og hjulpet mange som ønsker aktiv bruk av sine privateide kulturminner.

En av forutsetningene for å få støtte er at du bruker om igjen materialer som allerede finnes i huset. Våre undersøkelser viser at dette er bra for miljøet når vi bruker ressurser på nytt, og huseiere sparer penger som kan brukes på andre ting i forbindelse med renovering. Da får du et hus som har tålt tidens tann, som har sjel og historie som mange føler seg som en del av.

I Fredrikstad ble det reist et hus på begynnelsen av 1900-tallet som er en del av den lokale industrihistorien. Overingeniør Wilhelm Olsen var med på å drive Fredrikstad Mekaniske Verksted som sørget for arbeid til mange i byen ved enden av Glomma. Værste, som området heter på folkemunne, har gitt navn til en ny fotballstadion og skal bli en integrert del av ny bydel. Også overingeniører må bo et sted, og villaen står som et arkitektonisk eksempel på eneboliger som ble oppført på den tiden. Nå er det Pernille og Stian som bor der, de tok over huset for noen år siden fordi de ville ha et sted å bo og leve i når de ble samboere etter studietiden i hovedstaden. Valget de hadde var enten rive ned det som hadde blitt råttent og ødelagt etter 80-tallets oppussingsprosjekt, eller å restaurere.

Valget ble å restaurere. Dermed kunne støtten på 350.000 kroner fra Kulturminnefondet brukes til å ta vare på treverk som fortsatt kunne brukes, og supplere med tilsvarende tre for de råtne plankene.

Gjenbruk kan være så mye mer enn å bare restaurere et hus. Vi gir tilskudd til bygg som omdisponeres til andre formål, som at en tradisjonell låve fra 1800-tallet kan gjøres om til en kulturarena. Som Glasslåven på Gran. En klassisk rød låve som har blitt en viktig del av kulturlivet med galleri, en stor sal med scene, verksteder for lokale kunstnere og ikke minst perlen i prosjektet; en glasshytte for glassblåsing. Ny teknologi flettes inn med det tradisjonelle håndverket og varmen fra glasshytta er med på holde energibruken nede i hele bygget. Under utbyggingen har de hatt fokus på gjenbruk av gamle materialer som stallbåser, tømmer og teglstein. Og det som ikke har blitt brukt på bygget er blitt tatt vare på og skal brukes til innredning og i fremtidige kunstprosjekter.

Vi ser med interesse på diskusjonen som har dukket opp i den siste tiden med ønske om mer gjenbruk i moderne bygg. Våre rapporter sier at dette sparer miljøet fra å bruke nye ressurser, og dermed sparer byggherre penger som kan brukes på andre deler av prosjektet, eller huseier kan spare på sluttsummen. Materialene finnes allerede der ute, det gjør også en hel bransje med moderne kunnskap, og tradisjonshåndverkere som er klare til å bruke sine evner på bærekraftig bygg.

De som søker til Kulturminnefondet, har et ønske om å ta vare på kvaliteten og føre den videre. De vil bo og bruke de gamle byggene, de gamle båtene, bilene, ja, alt det vi kaller kulturminner. Det tar vi vare på, og gleder oss over at så mange vil være med på det.