Ser en dette i et nasjonalt perspektiv, er vi svært sårbare om vi blir avskåret fra import. Denne problematikken er for tiden høyst aktuell, sett blant annet i lys av krigen i Ukraina. Denne nasjonale debatten, har også bidratt til at det diskuteres hva en kan gjøre lokalt.

Da kan det være greit å ta utgangspunkt i vår region.

Ser en seg tilbake noen tiår, var stort sett all jord i bruk og fjøs fulle av dyr. Det var selvforsyning i stor grad. Fiskerbonden var å finne i hver fjord og på hvert nes. Mange små og noen mellomstore bruk var datidens melodi i hele Nord -Troms. Nå er det historie.

Denne tidligere tids bruk av åker og eng har vist at jorda rundt omkring gir gode forutsetninger for å kunne ha bærekraftig drift også i framtida. Så marka og mulighetene ligger rett utenfor vår egen stuedør, men antakelig mangler vi de riktige verktøyene for å ta dette i bruk. Og verktøyene er sikkert mange og veiene fram til realisering likeså.

Likevel tror vi enkelte virkemidler vil være nyttig, for at en skal motivere til oppstart innen landbruk.

Det må skapes en større bevissthet blant barn og unge, gjennom at barn fra barnehage til ungdomsskole, blir synliggjort de muligheter som ligger i egen kommune for den type primærnæring. Barn og ungdom må få anledning gjennom skoleløpet å bli bedre kjent med næringen i praksis, det være seg utfordringer, muligheter og nødvendigheten av at lokalmatproduksjon styrkes.

Om det er et oppriktig ønske om større egenproduksjon av mat, må terskelen til å drive også i småskala være lav. Det kan sikkert være utfordrende å leve av bare småskaladrift, så en kombinasjonsdrift kan for mange være det som passer. Den tidligere såkalte kombinasjonen som utgjorde fisker og bonde, kan i framtiden både bli lærerbonden, snekkerbonden og utallige andre kombinasjoner.

Uansett vilje, motivasjon og tilgjengelig areal, er tilgang til kapital gjennom gode og smidige ordninger det viktigste virkemiddelet. Det må gjøres klar målrettede lån og tilskudd der blant annet største delen av risikoen av den kapital oppstart krever, tas av det offentlige.

Det er innlysende at god og sikker matberedskap blir mer og mer påkrevd i framtiden. Sett i lys av dette, burde det bli lagt til rette for et årlig beredskapstilskudd, som var med på sikre drift og motivere til småskala og kombinasjonsdrift.

Om vi klarer å få til driftsformer i landbruket også i mindre skala, vil også nå brakke områder bli revitalisert igjen. Her er det også viktig at kommunene ser på egne målrettede ordninger. Sp vil følge dette opp i vår kommune. Tilrettelegging for sikker og trygg matberedskap, er også god distriktspolitikk.