I en lederartikkel i FIN 11. oktober uttaler redaktøren i avisen at problemet med grunnrenteskatten er at den kommer for sent og at den skulle vært innført for lenge siden.

De som kjenner næringas historie, risikoen og tapene undervegs og statens manglende tro på at denne næringen kunne bli viktig for samfunnet, vet at dersom grunnrenteskatt på havbruk hadde kommet så tidlig som redaktøren lengter etter så hadde vi ikke hatt den næringa som i dag sikrer bosetting, arbeidsplasser og solide inntekter til våre kystkommuner. Man har etablert noe så unikt som en helt subsidiefri distriktsnæring.

«Problemet» hadde vært løst for lenge siden.

Vi hadde sluppet å ta kampen for arbeidsplassene innen bearbeidingsvirksomhetene og i leverandørindustrien til havbruksnæringa på Skjervøy, Arnøy og andre kystsamfunn. Hvorfor?

Jo, fordi at de hadde aldri vært etablert. Det ville ikke vært mulig!

Det er lett å bli historieløs, men vi må ikke glemme at denne næringen lå i ruiner, første gang etter konkursen i Fiskeoppdretternes salgslag i 1991 og deretter etter en kort konsolideringsfase, en ny kollaps i 2002-2003. Siden den gang er havbruksnæringen møysommelig bygd opp igjen med risikokapital fra kystens små og store eiere.

Etter hvert som næringa fikk bygd tillit har næringa fått tilgang på kapital for å realisere den veksten vi etter hvert har sett. Gjennom denne gjenreisningsperioden har eiere og investorer tatt ekstrem høy risiko frem til der vi står i dag mens de betalte skatten samfunnet har avkrevd, og mer til, hele vegen. Havbruksnæringen betaler selvfølgelig skatter og avgifter som alle andre næringer, og i tillegg har havbruksnæringen allerede en ekstraskatt (produksjonsavgift).

I 2021 ble det av daværende regjering nedsatt et skatteutvalg med oppdrag å vurdere hele skatteregimet for næringslivet i Norge, herunder havbruksnæringa. (Torvikutvalget).

Havbruksnæringa var forberedt på å diskutere ulike skattealternativ i kjølvannet av at meldingen legges frem 16 desember i år.

Istedenfor å avvente skatteutvalgets melding og iverksette normale demokratiske prosesser som sikrer forutsigbarhet og klokskap, kom det i stedet, uten forvarsel, et utspill fra regjeringen om iverksettelse av en grunnrenteskatt for havbruk som helt åpenbart ikke er gjennomtenkt. Dette tillater regjeringen seg å gjøre vel vitende om at et bredt flertall på Stortinget med Senterpartiet i spissen så sent som i 2019 avviste grunnrente skatt som verktøy for beskatning av Havbruksnæringen.

Det ble i stedet enighet om å innføre en havbruksskatt for bruk av sjøarealer på kr 0,40 pr kilo produsert laks. I 2020 betalte næringen i tillegg 7 Mrd kroner for tillatelse til vekst for å produsere mer sjømat på kysten av Norge. Dette til stor jubel fra kystkommunene som fikk sin rettmessige andelen av disse midlene. Hoveddelen av disse midlene får staten.

Skadeomfanget av regjeringens forslag er dramatisk:

Den foreslåtte innretningen rundt grunnrenteskatten gjør vår næring til en ren råstoffleverandør. ALT Lerøy sammen med andre havbruksaktører har bygget opp av arbeidsplasser knyttet til bearbeiding av laks i Norge er knust med dette skatteforslaget. Kommunene er sammen med våre ansatte og ansatte i leverandørindustrien de største taperne!

Det er nå dokumentert at regjeringens forslag til grunnrenteskatt mer enn halverer kommunenes muligheter for denne type inntekter.

- Havbrukskommunene vil tape stort på dette grunnrenteforslaget, inntektene fra fremtidig vekst vil bli kraftig redusert.

- Bearbeidingsvirksomhetene må avvikle sin virksomhet innen 2023 fordi man ved dette forslaget ( som er planlagt iverksatt 1.1.2023) ikke lengre kan inngå kontrakter på bearbeidede produkter noe bearbeidingsvirksomhetene er helt avhengige av.

- Leverandørindustrien mister oppdrag på flere 10-talls milliarder årlig som følge av stopp i utbyggingsprosesser og stagnasjon i den norske havbruksproduksjonen.

- Forslaget knuser med dette tusenvis av arbeidsplasser i kystdistriktene i Norge og setter våre ansatte og deres familier i en vanskelig situasjon. Dette er IKKE retorikk, men en realitet. Dette er ikke et strategisk trekk som du beskylder oss for Skog. Det er ikke sutring – men en reell bekymring for fremtiden for næringen og for distriktene og for våre ansatte. Når skal vi faktisk sette oss ned å snakke om de faktiske konsekvensene av dette forslaget?

Vi kjenner din avis og redaktøren som opptatt av regionen, lokalsamfunnet, næringslivet og menneskene. Det står vi sammen om. Vi er også opptatt av å skape en framtid i Nord.

Så hvordan redaksjonen i FïN kan mene at denne grunnrenteskatten burde vært etablert for lenge siden er svært skuffende og uforståelig.

Men det er ennå tid til å innhente kunnskap og fakta også når det gjelder denne saken og det er ennå tid for regjeringen å tilpasse seg virkeligheten.

Vi inviterer derfor redaksjonen til et besøk ved vår virksomhet på Skjervøy, hvor mange av de som vil bli rammet av dette skatteforslaget ennå arbeider. Så kan vi kan ta en gjennomgang av konsekvensene av skatteforslaget som er varslet innført.

Velkommen til oss på Lerøy på Skjervøy.