I min forrige artikkel startet jeg med Hans Roslings ord om at frykt oftest fører til raskere og feil beslutninger og tiltak. Energikommisjonens nylig fremlagte verk kunne ikke bekreftet Roslings spådommer bedre: «Mer av alt – raskere».
Personlig er jeg blitt overrasket over den store vektleggingen av MER energi, og kun elektrisk energi, for det grønne skiftet. Jeg trodde virkelig at redusert energibruk ville bli et viktig middel til en grønnere verden.
Energibransjens «voldtekt» av klimasaken er like feil som imponerende. Men den MÅ slås tilbake: Vi SKAL drive energiøkonomisering, vi skal IKKE eksportere kraft utover det som går med til utveksling (slik Stortinget har sagt både i vedtak om kablene og tilslutning til Acer), og vi skal verken elektrifisere sokkelen eller drive andre meningsløse energikrevende virksomheter.
I stedet skal vi ruste opp vannkraft til å yte mer. Men som vi ser klarer energibransjen inkludert olje/gass å sause elektrifisering av sokkelen inn i «det grønne skiftet» til tross for at fortsatt gassdrift på sokkelen og kjøp av kvoter (slik Cicero foreslår) er det suverent grønneste svaret.
For å forstå «hele elendigheten» må vi ta med klimaforhandlingene tidlige historie. Det er ufattelig at Norge ikke krevde en egen startstrek. Vi hadde jo, sammen med Island, verdens suverent reneste energiforsyning. Vi kunne egentlig ventet til 2030 før vi satte i gang egne klimatiltak? I stedet sier Kjell Erik Eilertsen i Nettavisen at «Norge har forpliktet seg til verdens mest aggressive klimamål». Mens andre land bare kan redusere litt på kullforbruket, må Norge løpe etter marginale tiltak.
Energikommisjonen har som nevnt nettopp lagt fram sin rapport. Eilertsen gir den terningkast 2. Det er den samme bransjeleksa om igjen: Vi trenger mye mer strøm (fra 140 til 220 TWh i 2050 iflg. Statnett): Hele økningen skyldes klimapolitiske tiltak som hydrogen, fangst/lagring av CO₂, videre elektrifisering av bil/båt/ferger elektrifisering av sokkel m.m. Alle tiltak er unødvendige og kan roes helt ned.
- Hydrogen sier Eilertsen taper 45 % i produksjon og 45 % i lav utnyttelseseffekt. Det er ingen netto nytteeffekt. I tillegg er hydrogen ekstremt eksplosjonsfarlig og kan da ikke brukes i fly.
- Elektrifiseringen kan roes ned og flytende drivstoff med lavutslipp bringes inn i stedet.
- Datasentre og batteriproduksjon kan ikke behandles annerledes enn det næringslivet vi har. De kan stille seg i køen.
– CO₂-fangst og lagring? Skal vi produsere «panikkenergi» nå for noe så usikkert?
– Elektrifisering av sokkelen ble omtalt i forrige artikkel. Som klimatiltak er den meningsløs siden den øker utslippene. Jeg kan i tillegg se for meg følgende: Kystens strømforsyning er allerede marginal, det er ikke nok til de som er der i dag. Det må etableres ny energi til sokkelen. Da vil havvind være et alternativ.
Men som vi vet, vindkraft kan ikke alene betjene sokkelen. De må ha stabil kraft som fungerer når vindmøllene står i ro. Derved må dagens gasskraftverk beholdes! Det eneste man oppnår er å dumme seg ut. Og hva med mikroplast, en av de store miljøtruslene? Allerede i år to må bladene slipes over havet!
Og denne veksten skal dekkes av sol- og vindkraft, selv om vi iflg. flere utredninger har store elkraftreserver i form av energisparing og oppgradering.
Jeg foreslår følgende strategi for norsk klimasatsing:
Vi må følge Hans Roslings anbefaling om ikke å etablere panikkartede tiltak.
Vi må satse på klimatiltak som gir lavest utslipp totalt og ikke «løpe etter Parisavtalen» som ikke krever det komplette klimaregnskapet og i tillegg bidrar til nasjonsopportunisme som ofte gir høyere utslipp.
Vi må prioritere den teknologi som totalt gir laveste utslipp, og forlate den meningsløse og enøyde elektrifiserings-strategien. Biodiesel, biogass, renere drivstoff gir ofte lavere utslipp enn el når man bruker hele livsløpet og hele regnskapet (jf. undersøkelsen om elbil versus diesel/bensin-bil).
Før man går videre med eventuell vindkraft-satsing må vi ta oss tid til å finne ut hvorfor staten California stoppet sin satsing på 1980-tallet, hvorfor Tyskland stoppet sin og hvorfor Danmark, som har drevet med vind svært lenge, fortsatt har under 10 % av sin el-energi fra vind.
Alle hydrogenprosjekter stoppes. De kan eventuelt erstattes av 4.-generasjons kjernekraft.
Potensialene som ligger i energisparing, oppgradering og ny produksjon må realiseres raskt!
I tillegg må Norge kreve at de to utslippsgigantene, internasjonal skips- og flytransport tas inn i klimaavtalen.
Begrunnelsen er enkel: Dette vil bidra til vesentlig lavere klimautslipp. Dagens Paris-avtale og norsk policy bidrar til det motsatte.
HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.
Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no