Nasjonsbygging handler om sosiale, politiske prosesser og tiltak som skaper tillit og samhørighet hos innbyggerne. Temaet her er noen viktige bidrag til Norges nasjonsbygging.

Et bidrag fra Nord - Norge

Da Norge ble samlet til et rike omkring år 1000 e.kr, trengtes ressurser til å bygge styringsstrukturer, stat/kongemakt og etter hvert kirke. Det er i dag stor enighet om at tørrfisken ga det økonomiske grunnlaget for den norske staten. Storparten av tørrfisken kom fra Nord-Norge, fra Lofotfisket.

Etter hvert som den katolske kirke innførte stadig flere fastedager fra slutten av 1000-tallet, økte behovet for tørrfisk, som kunne spises på fastedagene. Dette førte til økt etterspørsel. Prisene steg og bytteforholdet mellom importvarer og tørrfisk (eksport) endret seg i vår favør.

Tørrfisken la økonomisk grunnlag for utvikling av den største byen i Norge og Norden til ut middelalderen; Bjørgvin, nå Bergen. Fra denne byen gikk tørrfisken fra Lofoten sørover og sørvestover.

Nord-Norge har fortsatt store fiskeressurser, både villfisk og oppdrettsfisk. Etter hvert som klimaet endres og havtemperaturen stiger, vil fisken «flytte» nordover. Bidraget fra Nord - Norge vil da øke.

Den store jernbaneutbyggingen

Jernbane er et infrastrukturtiltak som binder nasjonen sammen. Et fungerende jernbanenett har kvaliteter som andre samferdselsmidler ikke har; regularitet, sikkerhet og miljø.

Den store utbyggingen av hovednettet skjedde i perioden ca 1880 til ca 1930. Rørosbanen kom i 1877, Bergensbanen i 1909, Sørlandsbanen i 1920 og Dovrebanen i 1921. Malmbanen mellom riksgrensen og Narvik kom i 1902, og Nordlandsbanen ble bygd mellom 1900 og 1962 (fram til Bodø).

Jernbaneutbyggingen var et stort løft for Norge. F eks kostet Bergensbanen om lag et halvt statsbudsjett. BNP er et mål på summen av alle varer og tjenester som blir produsert innenlands i  løpet av et år. I faste 1905 priser var BNP i 1900 på ca 61 milliarder kroner, eller ca 30 milliarder pr million mennesker. I 2019 var det tilsvarende tallet 3550 milliarder, eller 663 milliarder pr million mennesker. Vår økonomiske evne ble mer enn 20-doblet pr innbygger i perioden.

Uheldigvis ble ikke Nord-Norgebanen (Fauske-Narvik-Tromsø-Kirkenes) utført i perioden.

Fossekraften.

Omkring 1900 var den teknologiske utviklingen kommet så langt at fossekraften kunne temmes og omdannes til elektrisk kraft. Det førte til sterk industrialisering av vår kraftkrevende industri. Dette måtte skje i nærheten av fossene fordi overføringsteknologien ennå ikke var utviklet.

Takket være framsynte personer ble det sikret norsk kontroll over kraftproduksjonen. Konsesjonslovene ble vedtatt i perioden 1906-1917 etter sterk politisk kamp. De ble et viktig bidrag til vår velstandsutvikling og nasjonsbygging.

Marine energiressurser

«Olje- eventyret» startet omkring 1970 med Ekofiskfeltet. I løpet av 1070-tallet utviklet Norge sin energistrategi til havs. Denne strategien bygde på at den norske staten skulle sikres kontroll med energiutvinningen, og at størst mulig andel av inntektene skulle tilfalle staten, altså det norske folket. Dette skulle skje ved at inntekter ble tilført «Oljefondet» (Statens pensjonsfond utland). I utviklingen av energistrategien satt markante politikere i førersetet.

Første innbetaling til Oljefondet ble gjort i 1996. Fondet er pr i dag verdens største fond med en kapital som motsvarer om lag 4 års BNP.

Fondet har gitt oss finansielle muskler.

Oljefondet

De marine energiressursene blir altså omskapt til finansielle ressurser for felleskapet.

Fondet har i dag om lag 13 000 milliarder kroner. Mesteparten av kapitalen kommer fra avkastning på verdipapirene i utlandet. Formålet med fondet er å sikre en ansvarlig og langsiktig forvaltning av inntektene fra den marine energiutvinningen til havs, slik at det kommer både dagens og de framtidige generasjoner til gode.

Etter «Handlingsregelen» kan staten nå budsjettere med inntil 3 % underskudd på statsbudsjettet i et normalår. Underskuddet dekkes ved inntektsføring fra Oljefondet. Denne regelen gir for 2022 et maksimalt uttak på knapt 400 milliarder. Uttaket i 2022 er om lag det samme.

Det er ikke sagt noe om bidraget fra Oljefondet skal øremerkes investering-/infrastrukturtiltak. Indirekte, ved at Oljefondets midler skal komme også framtidige generasjoner til nytte, ligger det et signal om at de i hvert fall kan brukes til investeringer, for eksempel til jernbaneutbygging.

Sosialøkonomenes inntreden

Fram til 1930 – tallet var det i hovedsak jurister som bemannet de sentrale statlige styringsorganer. 1930-tallet ble starten på en ny profesjons, sosialøkonomenes, inntreden på den statlige arena. Etterkrigstiden er i stadig sterkere grad preget av sosialøkonomenes fag og metoder. Mange av de styringssystem som brukes i dag, er utviklet av og blir administrert av denne profesjonen og i deres «borg», Finansdepartementet.

Sosialøkonomer er opptatt av hvordan samfunnet bruker sine ressurser; arbeidskraft, naturressurser, produksjonsutstyr og teknologisk kunnskap. Uttrykket «samfunnsøkonomisk lønnsomhet» er sentralt. Ifølge Finansdepartementet er et tiltak «samfunnsøkonomisk lønnsomt» om befolkningen til sammen er villige til å betale så mye som tiltaket koster. Det er i prinsippet de samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak som skal prioriteres til utføring. Her er det «kjøttvekta» som rår. Kriteriet virker sentraliserende, dvs fordeling av tiltak havner der de fleste brukere (stemmene) er. Ressursfordeling skjer pr innbygger (pr capita). Nord-Norge med relativt sett lavt folketall, vil score dårligere etter dette fordelingskriteriet, selv om landsdelen har stor verdiskaping og mye ressurser. En tilleggskonsekvens vil kunne være at det ikke tildeles midler til tiltak som fremmer nasjonsbygging, altså «limer sammen» landet.

Finansdepartementet har i rundskriv R-109/21 fastsatt prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser. Rundskrivet er omtalt som «utredningsinstruksen». Her beskrives ulike typer samfunnsøkonomiske analyser som må følges for alle store prosjekt og tiltak i regi av staten. «Vinnere» gjennom analysene er tiltak som får ja på spørsmålet om «betalingsvilligheten for alle tiltakets nyttevirkninger er større enn summen av kostnadene». «Ja» betyr at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og kan komme på prioritert liste/til utføring.

Ikke pris-satte virkninger, som ikke lar seg verdsette i kroner, skal kartlegges og omtales på en måte som gir grunnlag for å vurdere hvordan virkningene påvirker samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Om det ikke er mulig, må en «tilstrebe» en best mulig kvalitativ beskrivelse.

For å hjelpe de ulike statlige sektorplanleggere til å «forstå» dette stammespråket, har departementets eget fagorgan, Direktoratet for økonomistyring (DFØ) utarbeidet en veileder. De kan også bistå med kompetanse til de som skal foreta utredninger.

Nasjonal transportplan (NTP) må følge retningslinjene i utredningsinstruksen. Den som nå er på beddingen, er NTP for 2022-2033. Stortinget ba i april 2021 regjeringen om å sette i gang arbeidet med å utrede Nord - Norge- banen. Dette ventes ferdig i 2023. Etter høring ventes saken behandlet i regjeringen i 2025.

Det blir en politisk prosess (kamp) å få klarsignal for bygging av Nord-Norge-banen, i denne omgang fram til Tromsø. I Concept sin arbeidsrapport 2019-1 er det konkludert med at både NTP for 2018-29 og den tilsvarende planen for Sverige er beregnet å være samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Videre at «siden samfunnsøkonomisk lønnsomhet synes å ha hatt liten innvirkning på hvilke prosjekter som har blitt inkludert i planen, så fremstår det uklart hvorfor enkeltprosjekter har blitt valgt». «Politiske prioriteringer er ikke alltid begrunnet med økonomisk rasjonalitet».  Concept sin rapport er finansiert av Finansdepartementet. En av forfatterne av rapporten uttaler at Nord-Norge- banen sannsynligvis er et av Norges mest ulønnsomme transportprosjekt noensinne.

Sosialøkonomenes inntreden førte til at nasjonsbyggingen ble tonet ned til fordel for harde økonomiske fakta.

Sluttord

-          Den store jernbaneutbyggingen skjedde før sosialøkonomene entret den statlige styringsarena. Det kan være grunn til å anta at dersom utbyggingen skulle stå til utføring i dag, ville de fleste ikke ha blitt gjennomført, om kravet om samfunnsmessig lønnsomhet skulle vært styrende.

-          Jernbaneutbygging kan bare bli realisert ved politisk kamp/politiske flertallsvedtak.

-          Ved utvikling av store samfunnsprosjekt/infrastrukturprosjekt må nytten også inkludere virkningen på nasjonsbygging på lang sikt.

-          Samfunnsutviklingen må styres politisk. Fagprofesjoner kan være gode hjelpere.

-          Bygging av en Nord-Norge-bane med direkte finansiering via Oljefondet kan forsvares fordi denne banen vil komme framtidige generasjoner til nytte.