Kulturbegrepet favner bredt. Alt fra å oppleve noe fra scenen i operaen, til besøk på en noe avsideliggenes øy, der tufter fra tidligere generasjoner skal besøkes.

Her forleden ble et nytt nasjonalt kunstmuseum åpnet, til stor begeistring for mange. Det kostet skattebetalerne over seks milliarder kroner. Sikkert en god investering vil noen mene, og et løft for nasjonal kultur og historie.

Pengene sitter løst hos de bevilgende myndigheter da.

I alle denne lovprisningen av kulturens viktighet for folk flest, vil likevel noen sitte igjen med en følelse av at dette ikke gjelder for alle. Vi som bor ut i distriktet vil sjelden ha mulighet og anledning til å besøke et slikt senter, det ut fra avstander og kostnader.

Vi må i mye større grad forholde oss til det vår lokale historie har å tilby, og setter stor pris på det. At vi får tilgang til å besøke steder som har vært av stor betydning for vår fortid, kan kanskje virke ubetydelig for enkelte, men for de fleste vil dette være en del av helheten.

Det å kjenne sin fortid gjør det lettere for oss å gå inn i framtiden. Og kontrastene er store fra by til bygd.

Derfor fremstår det som ganske ubegripelig, at man på grunn av innsparinger på noen tusenlapper, legger ned båtrute til vegløse bygder. Ruter som nettopp har gitt folk i distriktet muligheten til besøke steder der de har sine aner, gjøre vedlikehold og besøke sine forfedres graver.

Et slikt eksempel er ruteendringer i anløp av Loppaekspressen. Der har befolkningen i Andsnes/Seglvik hatt et tilbud på fire anløp i løpet av sommeren, der de hadde muligheten til å reise til steder de har sine aner.

Et ubetydelig sak kan mange synes, men like fullt svært viktig for de det gjelder.

Og årsaken til nedleggelse av anløp er mangel på penger. De tusenlappene fire slike anløp koster ble for mye for fylkeskommunen, mer enn de kunne bære. Det svaret har Fylkesråden gitt brukerne.

Dette står i sterk kontrast til hva som sies i festtaler om muligheter til å oppleve.

Om vi mener alvor om at kultur og historie er viktig, må dette også synliggjøres gjennom å gi alle en viss mulighet til å oppleve en del av fortiden.

Da oppleves det å frarøve to bygder fire anløp i året, som smålig og et bevisst valg for å ikke bry seg.