Derfor er det virkelig på sin plass når Framtid i Nord i lederspalten 4.november etterlyser kommunale beredskapsplaner og ikke minst lokale møteplasser, når krisen inntreffer og alarmen går. Være seg uvær med ras, flom, stengte veier, sabotasje mot kraftanlegg med strømbrudd, data, nødnett og kommunikasjon nede, datahacking, hybrid-krigføring, med videre. Atomutslipp ved ulykker eller rakett-angrep, kan føyes til lista – noe som kanskje er mer realistisk enn på mange tiår. Lista er lang, og samfunnet må være mer forberedt nå enn da korona-pandemien rammet oss. Det får meg til å ta et tilbakeblikk i Oksfjord Grendehus-arkivet og lete fra et dokument som ble skrevet for tre og et halvt år siden:
Allerede i 2019 diskuterte det nylig påtroppede styret i Oksfjord Grendehus hvordan bygget kunne utnyttes enda bedre til bygdefolkets og samfunnets beste. Som nylig påtroppet styre for et nedleggingstruet grendehus i økonomisk krise, måtte vi snu alle steiner for å klare å sikre framtidig drift av bygdas felles storstue og naturlige møteplass ved de fleste anledninger. Kommunen hadde nylig «sviktet» grendehuset ved å flytte barnehagen ut fra grendehusets lokaler over i barneskolen 100 meter unna: der det var noen ledige lokaler. De sparte kanskje noen kroner på det, mens grendehuset tapte betydelige inntekter til drift og vedlikehold.
Under denne «brain-dugnaden» vår dukket blant annet spørsmålet om noen visste hvor vi/bygdefolket skulle samles i en mulig krisesituasjon. Alle var blanke; ingen hadde anelse. Da kom vi på idèen om å invitere kommunen med på samarbeid for tilrettelegging og bruk av våre romslige lokaler, inkludert kjøkken, gymsal og stor solid kjeller, til et beredskapssenter for bygda: Forhåndslagre kriseutstyr som nødproviant med lang holdbarhet, vann, ulltepper og feltsenger, førstehjelpsutstyr, aggregat for nødstrøm, noen gass-ovner, med videre. Her kunne bygdefolket – unge som eldre- få en velkjent møteplass i rimelig nærhet under en krise. (jfr innspill/brev til kommunen under)
Vi handlet raskt, sendte brev til kommuneledelse og beredskapsansvarlig – med kopi til andre grendehus-styrer rundt om i bygdene, der vi foreslo at kommunen skulle samle oss til et fellesmøte der vi kunne diskutere saken, finne ut hvordan det praktisk og teknisk kunne gjennomføres - og mot en rimelig ”husleie” for å stille lokalene våre til disposisjon.
Vi fikk positiv tilbakemeldinger og støtte fra flere av de andre grendestyrene. Hamnes påpekte blant annet at de jo er helt avhengig av fergetransport, og vil føle større trygghet med noe slikt. Fra kommunalt hold ble vårt innspill den gang møtt med øredøvende taushet! Per dags dato har vi heller ikke hørt et pip. Ikke engang bekreftelse på at brevet er mottatt, hverken fra daværende ordfører, beredskapsansvarlig eller teknisk sjef.
Stor skuffelse for oss selvsagt, og saken ble lagt til side. Å bli oversett på denne måten skaper større avstand - og enda farligere: avmakt og svekket dugnadsvilje i lokalsamfunnet. Vi valgte imidlertid å brette opp ermene - og jobbet ufortrødent videre med andre idèer og tiltak for å berge økonomien og husets drift. Som vi heldigvis også har klart.
I dag er kriseberedskapsbehovet mer brennende aktuelt enn for bare få år siden– og vi forsøker oss derfor igjen med ny henvendelse. Forhåpentligvis er dagens politiske og adminstrative kommuneledelse litt mer lydhøre og våkne denne gang. I alle fall med litt drahjelp dersom dette innlegget blir presentert i Framtid i Nord, helst sammen med vårt opprinnelige innspill fra mars 2019. En av kommunens viktigste oppgaver er tross alt å sørge for trygghet og sikkerhet for innbyggerne. Det gjelder også oss som bor i grisgrendte strøk langt fra sentrum. Vi er i alle fall klare til å ta opp hansken påny – og starte en beredskaps-dialog. Når som helst.