Flere enn på lenge går mot en høytid preget av økonomisk usikkerhet. Selv om julelysene henges opp i gård og grend, gruer mange seg til jul i år. Priskrisa rammer norske familier knallhardt, og aller verst går det utover dem som har minst fra før.

I dag lever over fire tusen barn i Nordland i vedvarende fattigdom, og ifølge Røde Kors Nordland er barnefattigdommen stadig økende. Stadig flere foreldre ligger på natta og bekymrer seg over hvordan de skal få råd til julegaver til barna, eller om de har penger til julemiddagen i år.

Samtidig vet vi at en av tolv husholdninger må stå over måltider, eller oppsøke hjelp fra Nav eller matutdelinger for å få mat på bordet. Matfattigdom er blitt et begrep som har sneket seg inn i vårt vokabular. I jula 2022 er sult tilbake som et fenomen i Norge.

Strømprisen kryper nordover

Vi i nord har i stor grad vært skjermet fra de skyhøye strømprisene som har plaga vanlige folk og næringsliv i Sør-Norge i over ett år. Denne uka er prisene også i nord tidvis godt over fire kroner, Rekordhøye strømregninger vil gjøre budsjettet til vanlige familier i nord enda trangere.

At politikerne våre fra Høyre og Ap har ivret for å koble oss stadig tettere det europeiske kraftmarkedet, gjør at vi nå eksporterer kraft til Europa, og importerer europeiske priser. Hver dag må Norge by på vår egen vannkraft i en daglig auksjon med tyske og britiske meglere. Dette gjør at norske forbrukere betaler samme pris for krafta, som om vi skulle importert den fra utlandet.

Det som er så utrolig urettferdig er at mens prisene er oppe i fire kroner per kWt strøm, så koster det fortsatt bare 12 øre å produsere en kWt på norsk vannkraft. Selv med regjeringens strømstøtteordning fremstår det som en urettferdig runddans, hvor folk betaler skyhøye strømpriser, mens staten betaler litt av det tilbake. På veien forsvinner store summer til overskudd og bonuser til sjefer i strømselskapene. Prisen settes på en børs hvor fossil energi er med å drive prisene opp.

Strømstøtta tar også utgangspunkt i snittprisen, som ofte er mye lavere enn prisen de timene vi faktisk bruker strømmen. De færreste av oss har behov for å lage middag på natta, og det er brannfarlig å kjøre klesvasken på nattestid når strømmen er billigst.

Ta tilbake kontrollen over krafta

Derfor er Rødt fortsatt for å sette en makspris på strøm, pålegge kraftselskapene leveringsplikt og ta kontroll over krafteksporten. Vi foreslår 35 øre/kWt på den prisen kraftselskapene kan ta innenlands til både husholdninger, museer og bedrifter. Dette er fortsatt høyere enn prisen vi inntil nylig betalte i nord per kWt og på nivået det historisk har vært.

Noen er bekymret for at makspris fører til sløsing av energi. Da hopper man over at 35 øre/kWt fortsatt er høyere enn den prisen vi inntil nylig betalte i Nord-Norge, uten at vi hadde et voldsomt strømsløseri før strømmen ble dyr. Vi vil likevel ha strengere energikrav for bedrifter og toprissystem som gjør unødvendig luksusforbruk dyrt for husholdninger.

Det er jo ikke slik at folk i Nord-Norge blåser bort mer strøm på blinkende julelys. Tall fra NVE viser at utendørstemperatur er den avgjørende faktoren for hvor høyt strømforbruk husholdningene har. Da er det naturlig at strømforbruket er en del høyere i Kautokeino, som i november hadde temperaturer rundt – 30, enn i Mandal.

Gi folk en rød jul

I førjulstida, og hele høsten har frivillige organisasjoner som Kirkens Bymisjon, Matsentralen og Røde Kors jobbet hardt for å hjelpe de som sliter mest. Her i Nord har Matsentralen i Tromsø på dugnad gitt bort rundt fem hundre fylte julestrømper, slik at fem hundre familier får en litt hyggeligere førjulstid.

Jeg vil hylle dugnadsånden og givergleden frivillige over hele landet har lagt inn før jul. Likevel mener jeg at folks hverdag, og vårt sikkerhetsnett ikke skal være avhengig av veldedighet, det er et politisk ansvar.

Derfor mener jeg at den største oppgaven som hviler på oss politikere nå, er å sørge for at regningsbunken til vanlige folk over hele Norge blir slankere, gjennom lavere priser på strøm, mat og bolig. Ingen skal trenge å hoppe over måltider i jula, fordi strømprisen går gjennom taket. Derfor går Rødt inn for en makspris på strøm, høyere satser til de som sliter mest, billigere tannhelse og billigere kollektivtransport. På den måten kan flere folk få en hyggelig jul, og lettere komme seg gjennom denne dyrtidsvinteren.