"I ei tid hvor vi skal løse globale klima- og miljøutfordringer, med begrenset økonomisk handlingsrom og energiknapphet, lyser det framtid av jernbanen." Dette skriver styreleder Kurt Jessen Johansson og prosjektleder Kristin Frodahl Rognerud i ACE Green (Arctic Central European Green Corridor) Nord-Norge, på Nordnorsk debatt 31. mars.
Skribentene understreker i sin artikkel "Grønn suksess eller politisk avsporing?" hvordan Norge har gjenoppdaget den nasjonale betydningen av de lange toglinjer gjennom statlige tiltak med bl.a. en ny miljøstøtteordning for gods på bane.
De fastslår at jernbanen har et uslåelig lavt kraftforbruk, slik at gods på bane frigjør energi til andre formål. Resultatet av økt godsmengde på bane er store miljøgevinster og spennende industriutvikling der togene går. Så ACE Green framholder videre at jernbanen blir stadig viktigere for våre eksportnæringer i nord.
Så langt - alt vel!
Det gjenstår bare ett problem med et sterkt økende volum av sjømat og industrigods på skinner: Overbelastning.
Derfor ønsker ACE Green utbygging av økt kapasitet langs eksisterende toglinjer.
I likhet med de fleste fastboende i Arktis er også ACE Green klar over at det ikke eksisterer toglinjer særlig langt nord for Polarsirkelen - bortsett fra den 40 km lange "livlinja" fra Narvik og ut i Verden. Men det jobbes med en løsning: Godsbåt mellom Bodø og Tromsø - med null utslipp og med daglige avganger.
Erkjennelsen av utenforskap beit stygt.
Dobbelt ironisk er det at dagen før ACE Green's artikkel ble publisert, hadde Tromskomiteen for jernbane arrangert sin første av årets jernbanemarkeringer på Høgtun kulturklynge på Olsborg. For 70 år siden vendte flertallet i den såkalte Iversen-kommisjonen tommelen ned for videreføring av jernbanen fra Fauske og nordover. I stedet skulle vi få - autostrada!
For ei tid tilbake, under et besøk på Hamar jernbanemuseum, kom jeg over gamle avisutklipp fra 1953 som omtalte Iversen-kommisjonens innstilling. Etter de oppløftende jernbanemøtene i Narvik (1946) og i Tromsø (1947) var forventningene store. Nedturen var vond, og avisinnleggene oste av frustrasjon og skuffelse. Jeg fikk med meg kopier heim.
Noen godbiter herfra ble framført som små enaktere i et 50-talls-tablå under nevnte markering. Her er en liten smaksprøve fra en av 50-tallets skarpe penner:
Verdens Gang 26. mars 1953:
Nord-Norges uavviselige krav
Ingen må tro at det blir fred om denne sak før det er ubrudt skinnevei fra Kirkenes til Sør-Norge. Det er en kjempemessig oppgave og løsningen vil ta mange år. Men den kan ikke avvises, med mindre man tenker på å abandonere det nordligste Norge. (abandonere = avstå, skyve fra seg)
Noen reaksjoner hentet fra diverse av datidens lokalaviser:
"husmannsånd i Norge anno 1953"
"kvelertak på utviklingen i landsdelen"
"slag i ansiktet på folket her nord"
"Skuffelse er ikke det rette ordet, jeg fikk rett og slett en knock out."
Og i et intervju med Dagbladet 23. mars og Fremover 19. mars 1953 sa daværende formann i Nordland fylkes jernbanekomite, Arne Solberg:
Bodø er ikke identisk med Nord-Norge. Byen er derfor ikke noe naturlig endepunkt for jernbane med den lengste delen av Nord-Norge liggende i lengderetning nordenfor Bodø. Det siste ordet kan ikke, og må selvsagt ikke være sagt i denne saken. Vi må her som i andre saker sette vår lit til Regjering og Storting.
Hadde det ikke vært for "de nordnorske hærligheter på land og sjø," kunne en fristes til å tro at både regjering og Storting egentlig har snust litt på ideen om å abandonere oss, i løpet av denne 70-årige treneringsprosessen for Nord-Norgebanen.
Det siste ord som imidlertid ble sagt under 70-årsmarkeringen på Høgtun kulturklynge var at FN's siste klimarapport må bety et avgjørende gjennombrudd for snarlig bygging av Nord-Norgebanen.
For egen regning legger jeg til om heller ikke DEN er nok til å skremme våre beslutningstakere inn på banen i full fart, skyldes det sannsynligvis hittil ukjente årsaker.
HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.
Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no