Fylkeskommunen i Troms og Finnmark har kjøpt inn 3.000 skolesekker med en påtrykt LHBT/Pride-logo som alle førsteklassinger skal bruke. Prinsipielt mener vi KrFere fra Troms og Finnmark at våre skolebarn i ikke skal behøve å starte sin første skoledag med et politisk symbol på sin rygg.
Saken oppsto ved at flere foreldre til førsteklassinger har kontaktet oss med spørsmål om årets skolesekk. De oppfatter ikke sekkene som nøytrale med pride-logo og vil ikke at deres barn eller de selv skal dras inn i en samfunnspolitisk debatt. En politisk nøytral skolesekk er det mest samlende utgangspunkt for en foreldregruppe som skal samarbeide for et best mulig og inkluderende skolemiljø i mange år fremover.
KrF-politikere i harnisk over «regnbuesekk»: – Dette viser at vi har en lang vei å gå
LHBT/Pride-logoen er et horisontalt regnbue-symbol med seks av regnbuens sju farger. Ifølge Store Norske Leksikon er det såkalte regnbueflagget «eit symbol for homobevegelsen», og det «blir nytta i feiringa av pride». Dette bør være en objektiv beskrivelse de fleste kan være enig om som utgangspunkt.
Videre vet vi at Pride er politisk. Det har vi fått bekreftet av tidligere leder i «FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold», Ingvild Endestad. Også samferdselsråd i Troms og Finnmark som er ansvarlig for bestillingen, Agnete Masternes Hansen (Ap), erkjenner dette i et eget innlegg der hun skriver at “homokampen er politisk”. Artikkelforfatterne er ikke av oppfatning at barn verken skal være bærere av politiske budskap på sine skolesekker eller brukes i kamp.
Våre førsteklassinger skal få med seg verdier som frihet og likeverd fra første skoledag
I flere debatter med fylkesordfører Tarjei Jensen Bech har fylkesordfører forklart Pride-logoen som at den er alt fra religiøst, politisk og selvvalgt i forståelse av symbolets betydning:
* Jensen Bech sa i debatt på NRK Helgemorgen at Pride-logoen på skolesekkene bl.a. representerer kristne verdier og at alle kan elske den de vil.
* NRK skrev at Pride-symbolet på skolesekkene til Troms og Finnmark fylkeskommune er en markering for 50-årsjubileet til avkriminalisering av homofili.
* Fylkesråd Masternes Hansen sa i intervju med avisen Norge i Dag at Pride-logoen på skolesekkene er ment å representere “Alt blir bra-regnbuen” – laget i anledning pandemien, etter forslag fra en 12 år gammel jente.
Vi har deltatt i debatter på NRK Dagsnytt, TV2 Nyheter, på radio, i avisartikler og en mengde leserinnlegg. Fortsatt står dette prinsipielle spørsmålet helt ubesvart av politisk ledelse i Troms og Finnmark fylke:
- Er det greit eller er det ikke greit at politikere plasserer politiske symboler på barns skolesekker?
Jensen Bech er blitt spurt flere ganger, men nekter å svare på spørsmålet. Fylkesordfører ror seg unna og gjentar til det kjedsommelige at det er storm i et vannglass og at det er viktig med inkludering og mangfold. Men i en Facebook-kommentar skrev fylkesordføreren: “- Jeg er stolt, og om noen av dere ikke liker det [red. pride-logo på skolesekken], får det bare være”.
Så mye for mangfold, altså.
Spørsmålet står derfor enda ubesvart etter mange og lange debatter, om politikere skal få plassere politiske symboler på skolesekken til førsteklassingene til høsten. Og dette er det hele saken handler om.
Det er kritikkverdig at redaktører på lederplass i både iTromsø og Nordlys heller ikke evner å stille prinsipielle spørsmål eller drøfte prinsipielle svar. Det kan se ut til at det for både ledende politikere, redaktører og andre samfunnsdebattanter er blitt viktigere å gi uttrykk for sine personlige oppfatninger og følelser. I den hensikt å vise fram sin gode karakter og sine politisk korrekte meninger, enn det er å drøfte det sentrale saken faktisk handler om, nemlig barna.
Dette fenomenet kalles gjerne dydsposering, og resultatet av dydsposering blir lett til skittkasting i det offentlige ordskiftet. Uten å bruke argumenter for å belyse saken stempler man heller meningsmotstanderne i et forsøk på å gjøre deres saklige argumenter uvesentlige. En klassisk form for hersketeknikk, med andre ord.
I år er det en sekk som skiller mer enn den samler
Men det sentrale spørsmålet står fremdeles ubesvart fra politikere og redaktører.
Nettavisens gallup viser at 62% ikke vil ha Pride-logoen på skolesekkene til førsteklassinger. Ca 7700 deltok i gallupen. Dermed kan vi slå fast at symbolbruken splitter.
Vi tre KrF’ere fra Troms og Finnmark har løftet saken på dagsorden og har debattert saklig og respektfullt. Selvfølgelig vil vi i KrF tilrettelegge for at homofile, lesbiske, transpersoner og folk som kaller seg skeiv skal ha like menneskerettigheter som alle andre, og frihet til å selv velge hvordan de vil leve sine voksne liv.
Det denne saken handler om, er bare om et politisk symbol hører hjemme på skolesekker betalt av det offentlige.
Vårt engasjement er en respons fra foreldre som først oppdaget pride-logo på sekkene, som så kontaktet oss i KrF. Vi som skriver dette har selv barn som begynner i første klasse til høsten og vil også ha politisk nøytrale skolesekker for barna våre. Med dette avslutter vi den offentlige debatten fra vår side i denne saken, vi vil nå jobbe videre politisk for å finne en løsning som inkluderer hele mangfoldet