Lyngen kommunestyre har den 26. april fattet et enstemmig vedtak for Bakkan skal nyttes i stedet for det opprinnelige navnet Fjellfinnbakken (oversatt til samisk- Muotkkecoorru eller Muotedearbmi).

Det samiske navnet brukes under arbeidet med prosjektet, markedsføring og skilting.

Vedtaket i kommunestyret oppfattes som historieløs da fortiden forteller oss at navnet Fjellfinnbakken har vært brukt av lokalbefolkningen fra 1880 tallet - for nesten 150 år siden. I generasjoner har eidet som skiller fjordene Lyngen og Ullsfjord vært benyttet til sommerboplass for svenske flyttsamer.

De oversatte ordene for Fjellfinnbakken – Muotkkecoorru og Muoterbmi kan virke støtende for de som behersker samisk dersom markedsføring og skilting skal nytte samisk språk?

Uenighetene om navn på området øst for Eidebakken fortsetter. Lyngen Historielag står på bruken av det gamle navnet, Fjellfinnbakken. Foto: Marius Hoe

Det var handelsmann Anton Giæver på Lyngseidet som var pådriver for at svenske samene skulle opprette sommerboplass på eidet mellom Lyngseidet og Kjosen. Han var gründer for den moderne turismen i Lyngen i og med at han knyttet kontakt med et britisk reisebyrå for å legge cruiseanløpene om Lyngseidet, når de var på vei til Nordkapp. Magneten for å få dette til var en storslått natur med fjellene og breene som sentralt blikkfang og besøke de «eksotiske samene» på Fjellfinnbakken.

Rundt århundreskifte gikk Hurtigruten to ganger i uka med turister fra Bergen med Lyngseidet og Nordkapp som hovedattraksjon på turen nordover.

Fra slutten av 1890 tallet og i flere tiår lå turistskipene nærmest i kø ute på Lyngseidbukta for å landsette turister. Noen somrer kunne det være mer enn  30 cruisebåt besøk. Stedet var et av de mest besøkte turistdestinasjoner i Nord Norge før krigen. Etter landstigningen ble turistene fraktet videre med hest og karjol til Fjellfinnbakken. Samtidig som lokale hesteeiere fikk gode ekstrainntekter så tjente også samene på salg av suvenir.

Sommerboplassen har vært brukt av svensksamene i generasjoner fram til 1965 og har blitt besøkt av titusener av turister, øvrighetspersoner og lokalbefolkning. Turistbåtbesøkene avtok etter 2. verdenskrig, og det ble helt slutt da svensksamene i 1961 ikke fikk fornyet rettigheten til å benytt Lyngen som beiteområde for reinen.

Etter at siste rest av Fjellfinnbakken ble fjernet i 1975 ligger nå kun tuftene i terrenget og kan fortelle oss om spor etter den aktiviteten som foregikk her gjennom generasjoner. Der fins tufter av forskjellig form og størrelse alt etter om det er spor etter torvgammer, telt eller synlig forhøyninger etter byggverk.

Det mest blaserte besøket fant sted sommeren 1903 da kongen i Sverige og Norge, Oscar II, avla en visitt hos samene på Fjellfinnbakken. Ved kong Olav V sitt besøk på Lyngseidet i 1959 var han innom sameleiren i åpen bil, hvor han iakttok festkledde samer før ferden tilbake til Lyngseidet.

I forbindelse med Fotefar i nord-prosjektet i 1997 var det første gang at navnet Fjellfinnbakken ble diskutert i media. Eldre lyngsværinger som Sverre Ross sr. og Ola Giæver sr. var da klar på det at samenes sommerboplass skal fortsatt hete Fjellfinnbakken. Etter at representanten for de svenske flyttsamene fra Karesuando, Sigrid Vasara, kommenterte at navnet Fjellfinnbakken var det riktige navnet på sommerboplassen, gikk luften ut av navnediskusjon.

Det er jo meningen i gjennom Lyngenløftet å skape et kulturhistorisk senter på Fjellfinnbakken, hvor skoleelever og andre interesserte kan hente historisk kunnskap. Da er det viktig at man nytter det korrekte navnet på det historisk stedet.

Navnet Fjellfinnbakken er jevnlig brukt gjennom generasjoner også av Tore Haug, som forfatter av et informasjonsskriften, «Med reinhjorden fra Karesuando til Lyngen» i forbindelse med Fotefar Mot Nord-prosjektet i 1997. Lyngen Regionhistorie, bind 2. kapitell; Turisme og fjellklatring, var ikke fremmed å nytte navnet Fjellfinnbakken på samenes sommerboplass.

En del av den yngre generasjonen oppfatter navnet Fjellfinnbakken som rasistisk, men man kan si det med ordtaket: Navnet skjemmer ingen dersom ingen skjemmer ut navnet.

Hvis man analyserer ordet Fjellfinnbakken hver for seg:

FJELL forteller at Lyngen er omgitt av en flott fjellverden.

FINN illustrerer at de fleste av oss i kommunen har røtter av samisk og /eller finske forfedre.

BAKKEN illustrerer at terrenget i Lyngen er svært kupert. De tre hyggelige ordene er satt sammen til FJELLFINNBAKKEN av kommunestyret i Lyngen er oppfattet som rasisme.

Vi som var barn på 1950 – tallet oppfattet samene, reinsdyrene og Fjellfinnbakken som eksotisk. Når rein hjorden hver vår fosset som en elv ned fra Goalsavarre foten og krysset eidet var det for de frammøtte tilskuere «vårens vakreste eventyr»

Skal man bytte ut navn som kan oppfattes stigmatiserende eller rasistisk så blir det en stor jobb. Eksempelvis er det i et offisiell norsk kart atlas over 100 stedsnavn som begynner med Finn... .

­­

HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.

Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no