foto
Tor Petter W. Christensen i Aurora Spirit. Foto: Fredrik Båtnes Hestdahl

Denne teksten ble først publisert på forfatterens Facebook-side, og gjengis med tillatelse.

Er vi tilbake til tiden der Ola Dunk ble full og gal (og sosial) bare han fikk ferten av noe sterkere drikke?

En amerikansk evolusjonsforsker skrev, at dersom man (hypotetisk sett) satte sammen en gruppe med antropologer og kjemikere, og ba dem forske fram en substans som kunne hjelpe oss til å slappe av, bli mer kreative, lykkeligere, sosiale, ærlige, spontane, inkluderende, samarbeidende og ekstroverte (Bonuspoeng dersom det smaker godt, passer til mat og forbrennes ut av kroppen etter en stund), så ville resultatet blitt (gjen) oppfinnelsen av alkohol.

Alkohol har alltid vært en del av menneskehetens historie. Det finnes indisier for at grunnen til at jeger-samlerne samlet seg og dannet de første sivilisasjoner var pga. at man så nytte og glede i å samles for å fermentere øl (Google gjerne Göbekli Tepe). Kroppens evne til å fordøye fermentert nedfallsfrukt og metabolisere alkohol er nedarvet gjennom mutasjoner i vårt DNA enda tidligere enn dette, faktisk lenge før vi kunne definere det første moderne mennesket.

Alkohol har vært en viktig kulturbærer i mange forskjellige samfunn over hele verden. I Kina fantes det lover som sa at man kan ikke signere forretningsavtaler før begge parter har vært beruset sammen. I Norge fantes det lover fra norrøn tid som påla bønder å brygge øl (Gulatingsloven). Det er et ubestridelig, globalt faktum at alkohol har vært et fast innslag på alle former for kulturelle begivenheter, helt fram til vår tid. Norge er ikke noe unntak, i vikingtiden var øl (og mjød) viktige ingredienser ved alle slags Blot. I middelalderen ble det å brenne (destillere) hjemme relativt vanlig i Norge. I 1816 ble det faktisk vedtatt en lov der alle med skattbar jord, kunne brenne til eget bruk, og i 1820 var det en registrering av antall brenneapparater i Norge der tallet var 46 000 (!) registrerte destillasjonsapparater.

Alkohol er imidlertid farlig i for store mengder, faktisk giftig ved høye nok doser. Det estimeres at ca. 10–15 prosent av verdens befolkning er disponert for alkoholisme. Dette har ulike myndigheter forstått og det har ikke manglet på forsøk på å nekte befolkningen alkohol. Over hele verden har det vært perioder med forbud. I Kina er det registrert forbud så tidlig som 2000 år f. KR (Xia dynastiet), de gamle grekerne preket bredt om moderasjon ved inntak av vin, og i 1757 ble det innført et langt forbud mot å produsere brennevin i Norge.

Det som imidlertid var felles for alle de forskjellige forbudene opp gjennom århundrene, uten unntak, er at de fungerte ikke. På generelt grunnlag finnes det enorme mengder av historiske bevis for at folk har sikret seg alkohol uansett hvor sterke lover som ble vedtatt for å hindre omsetning og forbruk. (Se bare hva som skjedde under forbudstiden i USA).

Etter 1. verdenskrig var det en folkeavstemning i Norge, og det ble totalforbud mot salg og produksjon av alkohol mer eller mindre fram til 1927. I denne perioden ble noen av de mest kreative metoder for hjemmebrenning, smugling og andre måter å skaffe seg alkohol på oppfunnet. I Bergen ble det for eksempel i 1920 ordinert 16 400 liter sprit til husdyrene i byen. I Oslo skrev en lege ut 48 000 resepter på alkohol til trengende (på ett år). Smuglingen fra Tyskland og de baltiske landene førte til nærmest krigslignende tilstander under forbudstiden. Mange liv gikk tapt på grunn av eksperimentell hjemmebrenning og farlige smuglervarer i disse årene.

Det var også under denne tiden at vi havnet i handelskrig med Spania og Portugal, og var nødt til å etablere Vinmonopolet som et instrument for å regulere import. I senere tid har også Vinmonopolet blitt Statens forlengede arm for å regulere norske menn og kvinners forbruk. Statens strategier for å regulere nordmenns tilgang (Hovedsakelig pris og tilgjengelighet) kan nok diskuteres i det lange og det brede. Vi ligger ca. på 65. plass i globalt alkoholkonsum per capita, noe som betyr at vi drikker mer enn ca. 130 andre land, til tross for at vi har noen av de høyeste alkoholavgiftene i verden. Alkohol er nesten tre ganger så dyrt i Norge som gjennomsnittet i Europa. Det har utviklet seg en «ryggmargsrefleks» blant våre topp – politikere å stadig øke alkoholavgiftene, uten å se på avgiftsnivåene rundt oss. Grensehandelen har nådd astronomiske høyder, og til tross for at pandemien har vist et oppsving på Vinmonopolet man aldri har sett maken til (fordi grensene var stengt) så velger likevel altså våre politikere å stadig øke avgiftene, gjerne gjennom snedige triks slik som i fjor: Først senke avgiften på øl og vin (ikke brennevin) med 10 %, for deretter å «indeksjustere» den opp 3 prosent.

Det som imidlertid skremmer meg mest er at politikerne innfører en total skjenkestopp for å få bukt med siste pandemi – bølge. Er det et likhetstegn mellom omikron og alkohol som kun de vet om? Er vi tilbake til tiden der Ola Dunk ble full og gal (og sosial) bare han fikk ferten av noe sterkere drikke? I så tilfelle medfører det faktum at man fortsatt kan kjøpe alkohol på Vinmonopolet en logisk brist i resonnementet. Og selv om man også stengte polet, så vil folk alltid få tak i alkohol (og andre rusmidler), bevist gjennom flere tusen år med historie.

Har man virkelig så liten tiltro til det norske folk og bransjer som lever av å selge mat og drikke, at man må stenge helt ned? Hvorfor kan man ikke gjøre som tidligere (og i Danmark) og innføre skjenkestopp etter et visst tidspunkt? Folk står som sild i tønne på mange kjøpesentrene nå før jul, likevel skal man altså nekte folk å ta et glass på en restaurant med en meters avstand og bordplass.

Det norske folk har for lengst ristet av seg helgefylla, Syden-fylla, hjemmebrentsdunsten og etablert (relativt) kontinentale drikkevaner. Alkoholservering er anerkjent over hele verden, ja også i Norge, som en del av et godt måltid. Så hvorfor dette helt unødvendige overformynderiet som dreper bedrift etter bedrift, ja hele bransjer?

Tror politikerne virkelig at ikke folk vil samles og innta alkohol i løpet av julen? (Jeg er sikker på at politiet vil få mye å gjøre med alle de hjemmefester som arrangeres rundt omkring i de stille grender).

Alkohol er farlig om det misbrukes og bør reguleres, det er det ingen som argumenterer hardt imot. Samtidig skulle jeg ønske at våre toppolitikere dempet ryggmargsrefleksen litt og forsøkte å basere sine beslutninger på et bredere grunnlag, der man tar inn over seg den kulturelle og historiske konteksten som gjelder for alkohol.

«Historien gjentar seg, første gang som tragedie, andre gang som farse» (Karl Marx)

(Anbefalt lesning: E. Slingerland; «Drunk», Ragnar Hauge; «Alkohol i middelalderen», FHI sine nettsider om alkohol, Forbundet mot rusgift i Norge sine nettsider, Torgrim Eggen; «Hjemmebrent»)