Nordreisa kommunestyre har behandlet saken om budsjett 2022 og økonomiplan til 2025 to ganger. Bakgrunnen for dette er at Økonomiplanen inneholdt et kutt på 10 millioner i 2023 som ikke var fordelt mellom sektorene, og to representanter fra SV og eg sendte lovlighetsklage på dette. Det fikk vi medhold i, og saken ble behandlet på nytt i forrige uke.

Både posisjonen og kommunedirektøren framstilte dette som en formalfeil, både i media og i det ekstra kommunestyremøtet. Og det er det jo, men bak formalitetene ligger det hensyn som er viktige å ivareta, blant annet at «Økonomiplanen og årsbudsjettet skal settes opp i balanse og være realistiske, fullstendige og oversiktlige».

Eg mener Nordreisa kommune ikke ivaretar dette, med bakgrunn i følgende:

  • Fordelinga mellom sektorene er gjort matematisk, det er ikke drøftet hvilke hensyn som ligger bak fordelingen, eller hvilke konsekvenser den kan få. Vi veit at i løpet av økonomiplanperioden vil kommunen få ca. 15% økning i eldre over 80 år. Dette vil påvirke tjenestetilbudet innen Helse- og omsorgssektoren, og ett kutt på ca. fire millioner i rammene utover det som kommer i 2022 er neppe verken realistisk eller forsvarlig.

  • Innen Oppvekst- og kultur er det et tilsvarende kutt, ca. 4 mill. fra 2023. Det er ikke drøftet hvordan dette kan skje. Her går antall skolebarn markant ned, og det er trolig et potensial i å redusere kostnadene i Barnevernet, men ingenting av dette drøftes i saksframlegget.

  • Det er åpenbart at Nordreisa kommune må investere i mer enn Moan skole i planperioden, og at disse investeringene burde vært vurdert i økonomiplanen. Kommunedirektøren sa på møtet før jul at renovering av Sonjatun trolig blir å koste minst 150 mill. kr. Han har likevel lagt inn bare 50 mill. i økonomiplanen uten noen faglig vurdering. I tillegg veit vi at svømmehallen er i dårlig forfatning, vi prosjekterer bru over Jernelva, men ingen finansiering av brua. Sentrumsplanen blir forhåpentligvis ferdig engang, men det er ikke vurdert hvilke midler som bør settes av til å gjennomføre tiltak der. Alt dette er forhold som er godt kjent for både ordfører og kommunedirektør, og som burde vært drøftet i Økonomiplanen.

  • Etter reglene skal budsjett og økonomiplan legges ut på høring og behandles i hovedutvalg og formannskap før kommunestyrebehandlinga. De nedskjæringene som ble vedtatt i kommunestyret sist uke er ikke det. Saka inneholder ikke faglige vurderinger av handlingsrom, muligheter og konsekvenser av nedskjæringen på 10 mill kr i 2023, og verken befolkningen, hovedutvalgene eller formannskapet har hatt mulighet til å komme med synspunkter og innspill på fordelinga av kuttene på 10 mill kr.

Dette er mer enn formaliteter. Det er et demokratisk problem når tunge saker ikke er på reell høring, og en ikke har en vanlig politisk behandling med bakgrunn i grundige faglige vurderinger. Det vil også gjøre det vanskelig å gjennomføre endringene. Det er en stor utfordring for Nordreisa å lykkes med de krevende prosessene som vil komme. Det vil kreve kunnskap, samspill og tillitsfulle forhold, mellom befolkning, kommuneledelse, ansatte og kommunepolitikere. Handteringa av denne saka fremmer ikke det.