Snart skal spaden i jorden og byggingen av de 15 bomstasjonene på Tromsøya skal begynne i Mai. Da er det kun måneder igjen før de som er avhengig av å bruke bil i Tromsø får enda en faktura på inntil 2300 kr i postkassen. Og dette gjelder kun for en bil, og forutsetter autopass avtale.
Dette skjer samtidig som vårt naboland har startet en krig i europa som ikke bare har økt prisene for drivstoff og strøm, men også kostnaden for næringsmiddel og mange andre varer vi er helt avhengig av. På toppen av det hele er det varslet om flere renteøkninger i tiden fremover.
Vi i Kystpartiet mener at nå helt klart er feil tidspunkt for introduksjonen av enda en regning til folk flest. Særlig med tanke på at det er høyst uvisst hva befolkningen egentlig skal få igjen for pengene. Så langt har staten ikke kommet på banen med noe konkret når det gjelder byvekst avtalen. Innkrevingen skal likevel starte opp i regi av en bypakke.
Tiltakene som er lagt til grunn i bypakken har svært lite å si for fremkommeligheten til alminnelig trafikk, det vil si alle kjøretøy som ikke kan bruke kollektivfelt. Veiprosjekt som vil være tilgjengelig for de som betaler bompenger ligger svært langt frem i tid. Når vi ser hvordan man i andre byer har feilkalkulert og må droppe prosjekter eller nedskalere dem kraftig er det ikke sikkert at det blir penger igjen til en ny tverrforbindelse, for ikke å snakke om en ny forbindelse til Kvaløya.
Befolkningen blir altså i trange tider bedt om å betale enda en faktura uten å vite hva vi får igjen. Når spaden går i jorden er uvisst, slik at ingen vet når bilistene kan forvente å oppleve økt fremkommelighet for bompengene.
Vi er enige i at Tromsø trenger å ta et steg fremover og tilpasse infrastrukturen til dagens behov. Men vi kan ikke se at de bomstasjonene som nå skal settes opp er en rettferdig løsning for byens innbyggere. Investeringsbehovene kan grovt deles i to kategorier. I bypakken er behovene til byens myke trafikkanter og kollektivtrafikken prioritert. Dette er viktige satsningsområder som vi også mener fortjener en solid oppgradering.
Kystpartiet ønsker å være et parti for hele kommunen, ikke bare byen Tromsø. Derfor kan vi ikke stå inne for en løsning hvor de som ikke bor sentralt og må bruke bil skal være de som betaler for en oppgradert infrastruktur dem selv ikke har anledning til å dra nytte av. I distriktene er det nemlig svært lite tilrettelagt for myke trafikanter og kollektivtrafikken er ofte begrenset til å være skolebussen. Likeså vil næringstrafikken i byen bli rammet av økte kostnader, uten selv å kunne gå over til andre løsninger. Vi mener derfor at det må finnes mer rettferdige løsninger for finansiering av infrastrukturen for myke trafikkanter og kollektivtrafikken.
Slik at alle innbyggerne er med på å dekke den kostnaden etter evne, og ikke etter eget transportbehov. Når det gjelder de andre prosjektene, som foreløpig ser ut til å ligge langt frem i tid, er det store veiprosjekt som i hovedsak staten bør ta ansvar for. Her kan nevnes E8, som går fra Tromsøysundtunnelen til flyplassen, så vel som fremtidig kystriksvei, som en ny Kvaløyforbindelse kan og bør være en del av.
For oss i Kystpartiet blir det naturlig å se hva som skjedde med E6 fra Langfjorden til Alta. Denne er i senere år oppgradert betydelig selv om bomstasjonen som var satt opp ble tatt ned igjen uten å komme i drift. Det er derfor ikke sant, som enkelte påstår, at vi må godta bompenger for å få gode veier. Men det sitter selvfølgelig langt inne å snakke høyt om det når de samme partiene sitter med makten i kommune, fylke og stat og er enige i at regningen enkelt kan sendes til bilistene.
Neste år er det valg i kommuner og fylker. Hvis regjerende partier fortsetter å sende stadig nye og større regninger til befolkningen står vi i Kystpartiet klar til å være et alternativ som velgerne kan gi sin tillit til.
Vi ønsker en oppgradering av veier og øvrig infrastruktur velkommen. Her har det skjedd alt for lite i flere år nå. Men vi ønsker også en rettferdig fordeling av byrden som følger med. Og fremfor alt ønsker vi at Tromsø by skal være en by folk har råd til å leve i. Og som regionens største by bør Tromsø være en by hvor alle opplever å være velkomne.