Etter at Nasjonal transportplan (NTP) ble framskyndet med et år, kom stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) med et skriftlig spørsmål til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap): "Hvilke konsekvenser vil det få for Nord-Norgebanen, vil konseptvalgutredningen ennå være klar i tide og vil man fortsatt få en god nok utredning til å kunne fatte byggevedtak?"
Svaret fra samferdselsministeren kan sammenfattes slik: Vi rykker tilbake til start - som i Stigespillet. Selvsagt brukte han ikke de ordene. Det offisielle svaret finnes på https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlige-sporsmal/?qid=90342
Her er en 10-punkts lett-les-versjon:
1. Den pågående konseptvalgutredningen (KVU) for Nord-Norgebanen forventes å bli ferdigstilt sommeren 2023 og vil gi viktig informasjon om fremtidig utvikling og mulig videre planlegging av ny jernbaneinfrastruktur i Nord-Norge.
2. Så kommer ekstern kvalitetssikring (KS1) av ulike alternativ, og det pekes ut hvilke konsepter som skal planlegges videre.
3. KVU sammen med høringsuttalelser og KS1 er grunnlag for regjeringen sitt konseptvalg.
4. Under forutsetning av at prosjektet bør utredes og konsept er valgt, bestilles et forprosjekt som utreder valgt konsept mer detaljert.
5. Kommunedelplan og reguleringsplan iht. plan- og bygningsloven utarbeides for å sikre tilstrekkelig hensyn til alle berørte parter.
6. Ekstern kvalitetssikring (KS2) vil gi anbefaling om bl.a. styrings- og kostnadsramme.
7. Det er først nå at departementet kan fremme forslag om kostnadsramme av prosjektet overfor Stortinget.
8. En slik kostnadsramme trengs for å gjøre avtale om bygging.
9. Siden denne prosessen tar mange år, vil det derfor ikke være mulig å inngå byggeavtale med Bane NOR før om flere år, uavhengig om NTP er fremskyndet eller ikke.
10. Kommende NTP(2025 - 2036) planlegges lagt fram våren 2024.
Her diskuterer de jernbanens framtid i Nord-Norge: – Dette må ikke bli nok en utredning der vi på forhånd vet svaret
Kan en regjering overprøve Stortingets flertallsvedtak fra 20.april 2021? Et vedtak som er fri for vurderinger om et JA eller et NEI, men som tvert imot gir startskuddet for "å sette igang arbeidet med å realisere Nord-Norgebanen." Å planlegge HVORDAN er helt selvsagt, og er noe annet enn en "mulig videre planlegging."
Det var et berettiget håp om at regjeringsskiftet i 2021 skulle få Nord-Norgebanen vekk fra treneringssporet. Istedenfor har Støre-regjeringen arvet Solberg-regjeringens KVU for Nord-Norge, proklamert like før valget i 2021. Den skal utrede alt av transportløsninger i hele Nord-Norge - i lufta, til vanns, og til lands, herunder Nord-Norgebanen. Resultatet er to parallelle pågående KVU-er.
Nattbuss for tog - og andre viderverdigheter
Situasjonen åpner for nye spørsmål. Hva om KVU for Nord-Norgebanen konkluderer med at dette prosjektet ikke "bør utredes" videre, og at denne fluktruta dermed stopper prosessen med å utrede valgt konsept mer detaljert? Et Nord-Norge MED jernbane og et Nord-Norge UTEN jernbane vil skape vidt forskjellige land. Det ene eller det andre scenariet vil få svær innvirkning på den altomfattende KVU-en. Blir dette tatt hensyn til når de to KVU-ene skal samordnes?
Samferdselsministerens svar kan forståes slik: Det spiller ingen rolle at planleggingstida for jernbanestruktur i Nord-Norge er forkortet med et år, for uansett tar det likevel årevis før prosessen ender med en byggeavtale. Det bærer preg av at vi har all verdens tid til planlegging, og at vilje til effektiv framdrift er fraværende.
Det framgår av Finansdepartementets egen forklaring av KS-ordningen at en KS-utredning normalt tar 3 - 6 måneder, forutsatt at det foreligger en grundig KVU i forkant. Er det ikke kommet noe brukbart ut av de ulike utredningsprosessene som har pågått ganske sammenhengende i nyere tid siden 2017? I så fall må verdifull tid kunne spares inn.
Nå trengs konsepter for framtidsretta og velkjente tekniske løsninger som dobbeltspor, høgfartstog og brubaner - det som gir full uttelling.
Erfaringsmessig er inntak i NTP ikke forpliktende. Flere prosjekt har stått på denne ønskelista for så å bli fjernet igjen. 20. april-vedtaket setter ikke noe pristak. Så hvorfor ikke bare arbeide videre målbevisst med kostnadsramme for Nord-Norgebanen både innafor og utafor NTP?
En av forrige regjerings samferdselsministre, Knut-Arild Hareide, påstod at det ikke er nok å komme med i NTP. Det er "kontinuerlig optimalisering" som er verktøy nr.1, sa han. Det verktøyet har hittil vært forbeholdt andre deler av landet. For landet vårt er delt. Nå skrangler det igjen i verktøykassa i sørområdene. Oppgradering og vedlikehold av eksisterende jernbanenett mangler. Reisetida øker, og det må ikke skje at folk slutter å ta toget.
Å forbigå Nord-Norgebanen i disse tider med klimakrise, beredskapskrise og demografikrise vil være skandaløst!
1000-årsfeiring for samling av Norge skal foregå i 2030 - midtveis i kommende NTP. Bør Nord-Norge boikotte festlighetene?
Nytt selskap vil ha Nato og EU med på Nord-Norgebanen