Det har vært litt av en reise å følge lakseindustrien siden de for alvor etablerte seg på Skjervøy i 2007. Den tradisjonelle fiskeindustrien lå brakk da Lerøy konsernet valgte Skjervøy som destinasjon for sitt nye slakteri. Historien deretter kjenner vi alle. Et eventyr!

I september dette året kunngjorde de utbygging og forbedring av deres eksisterende anlegg for over 400 millioner. En av de største enkeltinvesteringene i Skjervøy kommunens historie var et faktum.

Før dette ble det uro i verden. Krig i Europa, høye strømpriser som i lengre tid skapte hodebry for politikerne nasjonalt, en rente som økte kostnadene på våre lån med flere tusen kroner i måneden og generelt høye kostnader på alt. Vi gikk fra en velstående økonomi til hardere tider over natta da Putin gikk til krig mot Ukraina.

For styringspartiene som sitter i regjering er i hvert fall dette mye av forklaringen på at vi nå trenger nye skatter og avgifter for å få AS Norge til å gå rundt. Det som for alvor har fått vår oppmerksomhet nå er grunnrenteskatten og konsekvensene dette ser ut til å få. Man får nesten inntrykk av at laksenæringen er profitører som ikke bidrar til noe som helst, snylter på skatten og stikker pengene i lommen for å profitere seg selv.

I kommentarfeltene, spesielt i sosiale medier er retorikken enda sterkere.  Er det slik? Legger ikke Lerøy og andre store aktører penger igjen i distriktene? Betaler de ikke skatt? Og trenger AS Norge pengene fra grunnrenteskatt såpass raskt at de velger å innføre den med 3 måneders varsel?

Skjervøy, en kystperle i Nord-Troms som vi er uendelig stolt over. Her er vi vant til å måtte klare oss selv. Stort sett alt av statlig aktivitet er nedlagt og flyttet ut av kommunen til andre kommuner eller sentralisert til Tromsø. Vi lever i et havgap med uante muligheter. Lerøy, Mowi og Arnøy Laks er store aktører som har etablert seg i vår kommune. I hvitfisknæringen har familien Pettersen og Albrigtsen virkelig fått sving på næringen henholdsvis på Skjervøy og Årvik på Arnøy. Noen har vært her lenge og bygd opp bedriftene fra små til enorme over mange år. Andre har kommet med kapital og kunnskap og etablert seg omgående. Lerøy Aurora er ett eksempel på det. Hjørnesteinsbedriften på selve Skjervøy-tettsted med vanvittige ringvirkninger. Nesten 200 årsverk jobber på fabrikken.

Da Lerøy som en konsekvens av grunnrenteskatten stoppet den planlagte utbyggingen av anlegget på Skjervøy kom første advarsel. Grunnrenteskatten var begrunnelsen Lerøy argumenterte for som årsak til stans. Usikkerhetene rundt den foreslåtte grunnrenteskatten ble for stor til at denne investeringen kunne gjennomføres. Aktører innen næringen over hele landet ble tvunget til det samme.

Dette ble heftig debattert både i media og sosiale medier. Jeg nevner sosiale medier fordi jeg ikke tror alle som legger seg ut i debatten har forståelse for hvor viktig dette er for de lokale næringsaktørene som nå blir rammet langs hele kysten.

Er folk flest klar over hvilken betydning Lerøy, og andre aktører i havbruksnæringen har for Skjervøy og andre lokalsamfunn? Etter å ha lest igjennom diverse kommentarfelt kan det være grunn til å stille spørsmål.

Bidrar ikke Lerøy til felleskapet? Legger de ikke igjen penger i det lokale næringslivet? Bidrar de ikke lokalt? Er de bare opptatt av å slippe skatt slik at de kan profitere seg selv?

Lerøy Aurora må som alle andre betale skatt og avgifter. Spørsmålet angående grunnrenteskatt går etter som jeg forstår på hvordan denne er planlagt gjennomført. Jeg kan ikke huske å ha lest en eneste plass at næringen er imot å betale skatt. Det som blir dårlig kommunisert, er betydningen av grunnrenteskatten slik den er foreslått nå av regjeringen, slik at en vanlig borger forstår dette. Det snakkes stort sett overalt om skatt på fortjeneste. Lerøy tjener jo milliarder, så dette kan ikke være noe problem ser vi ofte er ett argument for skatten. Oppbygningen og forklaring rundt dette er det sikkert mange som kan forklare bedre enn meg, men to ting skiller seg ut fra min side som gjør at jeg skjønner protestene fra næringen:

  1. Grunnrenteskatten skal gjelde fra 1. januar 2023. Men høringsfristen, næringens plattform for protester og argumentere for justeringer på skatten er satt til 4. januar 2023. Altså, det er ikke endelig bestemt hvordan denne skatten blir utformet og konsekvensene av den. Hvordan skal næringen da kunne beregne og budsjettere det første halvåret av 2023, når de ikke vet de konkrete utgiftene? Dette er seriøse konsern, mange av disse er børsnotert der det er klare lover og regler for nettopp dette. Så blir det som ett argument brukt at næringen tjener enorme penger, så dette må de selvsagt ha ryggrad til. Nær sagt bare å sjanse på, det går bra. Det er jo ikke slik ting fungerer. Til sammenligning, vi tar jo ikke opp lån i banken i januar, og får vite av vår rådgiver at vi blir enig om renteutgiftene i juli, så tilbakebetaler du det du er skyldig i samme slengen.

  2. Det foreslåes fra regjeringen at prisingen for skatten skal fastsettes fra en fast normpris (spotpris). Normprisen skal fastsettes på grunnlag av børspris på skatt. Etter som jeg forstår inngår Lerøy faste kontrakter på bearbeiding av laks over en bestemt periode. Prisene på disse kontraktene kan da være noe lavere enn normprisene da det er konkurranse på slakting og bearbeidelse av produktet. La oss si at kontrakten på bearbeidelse er 60 kr pr kg i 2023. Det er det Lerøy får betalt av sine kunder for å bearbeide laksen i 2023. Normprisen derimot er på 70 kr pr kg. Dermed må Lerøy slik grunnrenteskatten nå foreslås skatte 40 % av 10 kr per kilo de ikke får betaling for. Det er jo ikke skatt. Det er jo en straff. For de som er interessert og regne på konsekvensen av dette opplyste daglig leder Kurt Einar Karlsen til Nordlys TV at de på ett døgn hadde slaktet og bearbeidet cirka 400 tonn. Er det så vanskelig å forstå at dette kan næringen ikke gå med på? Når da Lerøy skal budsjettere og kalkulere disse kontraktene handler mye om inntekter – utgifter = fortjeneste. Hvordan skal dette regnestykket gå opp når man ikke vet utgiftene før tidligst juni/juli 2023? Skal Lerøy og andre havbruksaktører igjen legge dette over på sine kunder, som igjen får samme problem? Til sammenligning, vi tegner jo ikke en fastpris avtale på strøm til 4 kr kWh når vi kan få den samme strømmen for 0,50 øre kWh på spot pris.

Mange bedrifter lokalt livnærer og sysselsetter seg her på grunn av Lerøy og andre aktører i havbruksnæringen. Lerøy bruker lokale bedrifter og entreprenører til det meste. Rørleggere, elektrikere, mekaniker, bygg- og anleggsvirksomheter, hotell, butikker og dagligvareforretninger, ja vi er mange som nyter godt av Lerøy Aurora lokalt på Skjervøy og hele Nord-Troms. Ringvirkningene er store.

Mange av disse bedriftene hadde allerede inngått kontrakter som underentreprenører da nyheten angående stans av nybygget ble sluppet. De mistet jobben like fort. Kontrakter verd flere millioner.

Skjervøy kommune får gjennom havbruksfondet millioner rett i kommunekassa grunnet laksenæringen. Inntektene gjennom havbruksfondet er finansiert gjennom en produksjonsavgift alle innen fiskeoppdrett allerede betaler. I 2020 ble 2 milliarder utbetalt til kommuner, finansiert av oppdrettsnæringen. Havbruksfondet skal nå erstattes av grunnrenteskatten som skal bidra til en mer rettferdig fordeling av verdiene. Inntektene skal fordeles likt mellom kommuner og stat.

Tilbake til havbruksfondet igjen. Hvor mange ganger de siste årene har disse midlende reddet Skjervøy kommunes overforbruk og investeringer? Er Skjervøy kommunes innbyggere klar over at nettopp havbruksfondet er grunnen til at mange tilbud blir oppretthold i kommunen vår? Ved flere tilfeller har midler fra havbruksfondet også direkte vært brukt til drift av forskjellige sektorer i kommunen, gjerne grunnet overforbruk.  Kommunen kunne ikke opprettholdt alle tjenester innen helse, investeringer til nye bygg og tjenester, hadde det ikke vært for oppdrettsnæringen i kommunen. Det er et faktum.

Husker vi også på hva Lerøy bidrar med i lokalsamfunnet innen idrett, lag og foreninger må varsellampene snart begynne å blinke. Det er nesten ikke ett arrangement i regionen, ikke en idrettsdrakt uansett hvor du befinner deg i Nord-Troms som ikke bærer Lerøys logo grunnet sponsormidler.

At veier og tuneller til Skjervøy og på Skjervøy er oppgradert for flere 100 millioner de siste årene, hadde dette skjedd uten oppdrettsnæringen?

At over 180 ansatte nå har fått permitteringsvarsel fra 1. januar beskriver alvoret. Nå begynner også lokalpolitikerne våre å høre fra seg. Ett samlet formannskap har bedt regjeringen utsette grunnrenteskatten til 2024. Det er bra. Ordføreren vår på Skjervøy har vært klar og tydelig fra første dag grunnrenteskatten ble foreslått. Han tilhører KrF. Hverken Støre eller Vedum bryr seg nok om hva han måtte mene. Men hvor er lokallagene til styringspartiene til regjeringen?

Jeg registrerte på Nordlys sin sending fra Skjervøy at varaordføreren kommuniserte med sine nasjonale politikere fra Sp gjennom møter og samtaler. Er dette nok? Er det ikke på tide å kommunisere i klartekst gjennom media hva dette innebærer? Da registrerer også deres velgere hva som kommuniseres. Og hvor er lokallaget til AP? Vi hører ingenting fra dere, bortsett fra deres uttalelse gjennom formannskapet. Hva mener dere? Høyre, både lokalt og nasjonalt, de har jo vind i seilene nå, men der er ikke mye lyd fra de heller. SV? De sitter med trumfen. Hva mener lokallaget på Skjervøy? Er dette greit?

Den største tragedien i dette er at der er lokalvalg neste år og ikke valg nasjonalt. Jeg er redd det er dere lokalpolitikere som får kjenne på konsekvensene for måten deres nasjonale politikere styrer landet på. Kanskje er det nettopp dette som må til før Støre og Vedum forstår alvoret.

Følger vi med nyhetene nasjonalt skyldes mye av nedgangen til det solide Arbeiderparti Trond Giske, ifølge statsminister Støre. Giskes lokallag klinket likegodt til med 200 nye medlemmer den samme dagen som denne problemstillingen ble diskutert. Finansminister Vedum uttalte at dette var en satsning på oppdrettsnæringen da nyheten om grunnrenteskatt ble sluppet. Vedum reiste senere til Tromsø for å møte og berolige næringen. Ifølge uttalelser til avisa Nordlys mente han selv de hadde en god dialog. Næringen mente dagen var bortkastet i samme avis. Da Stig Nilsen i Lerøy varslet konsekvenser i form av permitteringer fikk han beskjed av Vedum om å kommunisere dette skriftlig på e-post til en av Vedums rådgivere. Mer var det ikke verdt.

La meg gi våre politikere ett innblikk i hvordan den siste tiden oppfattes som en helt vanlig borger på lille Skjervøy. Jeg tror det er mange som deler disse synspunktene da vi ikke kjenner til betydning av inflasjon, konsumprisindeks og kjøpekraft. Jeg tenker høyt nå:

At kostnadene for folk flest går til himmels i form av spesielt høye lånerenter, strømregninger og drivstoff, skyldes krigen i Ukraina og Putin ifølge regjeringen. Det er sikkert riktig. Men ellers i verden er den en stor profitør av denne elendigheten, NORGE. Vi blir like til omtalt som krigsprofitør av stormakter som Frankrike. Vi tjener helt enorme penger på olje og gass. Statseide Equinor var i høst det selskapet i verden som tjente mest penger av samtlige selskaper i verden.

Bankene har nettopp levert kvartalsrapporter der det leveres hundrevis av millioner i overskudd. Årlig milliarder. Lånerenten øker de likevel to-tre dager etter at Norges bank hever styringsrenten. Hvorfor settes ikke bankene under lupen på lik linje med oppdrettsnæringen? De tjener jo enormt!

Strømregningen har vært høye, spesielt sørpå, hvem sitter igjen med overskuddet her? Staten hadde milliarder i overskudd der også. De tjener ifølge enkelte eksperter og forvaltere så mye at de gjennom avtaler med EU eksporterer strøm til nabolandene våre til veldig lave priser, for og så å importere den samme strømmen tilbake til dobbel pris når vi igjen har underskudd på strøm.

Vi som er opptatt av diesel og bensinpriser husker Vedums krav til regjeringen Solberg da disse prisene var på rundt 16 kr literen. Her må staten inn og kompensere. Når prisene var på 26 kr pr liter på hans vakt må hver og en klare seg selv.

Vi øser ut penger til bistand verden over til de som trenger det, det er bra. Men følger vi med nyheter der statsbudsjett diskuteres får vi inntrykk av styringspartiene at vi er i ferd med å gå konkurs. Det må spares overalt. De er til og med villig til å sette viktige hjørnesteinsbedrifter ut av drift for en grunnrenteskatt med 3 måneders varsel. Folk mister nødvendig inntekt i en krevende tid. Grunnrenteskatten er estimert til å ta inn mellom 3,6-3,8 milliarder.

Denne uken kom nyheten om at Norge gjennom et britisk fond har bevilget 1,5 milliarder til våpen og gjenoppbygning av Ukraina. Gjennom 2022 og 2023 er det satt av 4,4 milliarder til støtte og bistand til Ukraina. Jeg er ikke imot dette, for all del. De skulle fått så mye penger at de glemmer alt de har vært igjennom det siste halvåret. Men det er mye penger i en trang periode, eller er det så trange tider?

Kan dere politikere skjønne at det er vanskelig å henge med? Hvordan skal vi tolke og forstå dette?

Er det rart Arbeiderpartiet og Senterpartiet sliter om dagen?

Er det så problematisk å utsette denne grunnrenteskatten slik både næringen og lokalsamfunnene krever inntil der er utført en grundig konsekvensutredning av forslaget? Trenger AS Norge 3,8 milliarder av dette i 2023 når vi ovenfor har beskrevet noen av konsekvensene av dette? Det er jo ikke bare staten Norge som kjenner på utfordringene og usikkerhetene vi lever i nå. Vi kjenner på det alle mann, men staten har økonomiskryggrad til å utsette denne skatten slik at laksenæringen kan drive forutsigbart også i 2023, da vi er mange som er avhengig av de i utfordrende tider. Tenk på alle ansatte som taper nødvendig inntekt. Tenk på hva dette vil koste staten som gjennom NAV må kompensere lønn i permitteringsperioden.

Og sist, men ikke minst. Tenk på lokalsamfunnene som livnærer seg på mye av denne næringen. Tiltakene næringen så langt bebuder kan få store konsekvenser. Dette vil få enorme konsekvenser for Skjervøy og andre små kommuner som nå rammes av et høyt politisk spill. Oppdrettsnæringen er en stor og sentral næring som bidrar til felleskapet og til lokalsamfunnet på en god og positiv måte. Joda, de har sine utfordringer de som alle andre, men betydningen må være udiskutabel. Uten å kjenne til dette er jeg sikker på de vil ta sitt ansvar å bidra mer da grunnrenteskatten før eller siden blir vedtatt. Men grunnlaget må være på bordet før skatten skal gjelde, også for selskap som tjener penger!

Utsett grunnrenteskatten til 2024 før ringvirkningene av dette blir for stor og ta næringen med på råd slik at de kan omstille seg for en videre bærekraftig utvikling gjennom mange år i små, MEN viktige lokalsamfunn. Lerøy og hele oppdrettsnæringen har betydning for mange små lokalsamfunn og er en viktig aktør i de lokale næringslivet i mange kommuner.