Jeg har i det siste registrert at både Vibeke Larsen og Sylvi Pedersen Vatne fra Nordkalottfolket har vært ute med hver sine innlegg.
Jeg leser og tolker retorikkene til disse to det samme, nemlig at Nordkalottfolket mener det kun er reindriftsamer, samer med kofte og samer som snakker samisk som er gode nok samer. Det mener jeg er feil og for lett kjøpt retorikk, og er ikke med på å samle det samiske samfunnet.
Vi er alle i samme båt, for vi lever alle i et samfunn hvor fornorskningspolitikken har satt sine dype spor og arr, og som vi fortsatt kjenner ettervirkningene av. Mange samer - og nordmenn, har mistet muligheten til å lære seg samiske språk, fordi det var forbudte språk som skulle utryddes. Mange samer - og nordmenn, har mistet muligheten om å lære seg om samisk kultur og levesett, fordi samer ble påført skyld og skam av å være same, gå i samiske klær, og å ha samisk tankegang.
Det er ikke rart at mange fortsatt ikke føler for å gå i kofte, lære seg samiske språk, eller ikke har god nok samisk identitet. Fornorskningspolitikken har lyktes for godt, og den sitter fortsatt dypt i mange samiske samfunn og mennesker. Men, vi er fortsatt her, der alle samer har lik verdi, selv om du driver med reindrift, gårdsbruk, fisker, utmark, er lærer eller jobber på Coop, om du snakker samisk eller ikke, eller om du har på deg kofta som du bærer med stolthet eller ikke. Dette handler om identitet, og identiteten er ulik, unik og personlig.
Jeg flyttet til Gáivuotna/Kåfjord i 1995, midt i den samiske språkstriden i kommunen der samiske skilt ble skutt på. Midt i den samiske oppvåkningstiden som ungdommen stod i bresjen for. La det være sagt, jeg har virkelig fått kjenne på den samiske motstanden både for og imot.
Det finnes et ordtak som sier at kunnskap er og gir makt. Og om du lærer både deg selv og hverandre å kjenne, så blir man både tryggere og stoltere av seg selv og andres identitet. Det å kunne respektere hverandre for den man er, har for oss i Kåfjordområdet vært helt avgjørende for å kunne stå trygt i vår sjøsamiske identitet. Å bygge opp under ulike konfliktnivåer og/eller sette den ene samen opp mot den andre bygger ikke et sterkere samisk samfunn, og det er nettopp Gáivuotna et godt bevis på.
I Gáivuotna har jeg vært så heldig å få oppleve Verdde kulturen på sitt beste. En kultur som for meg er blitt helt avgjørende for å få en felles forståelse for de ulike utfordringene det samiske samfunnet har. Dette handler ikke bare om reindrifta, den handler like mye om oss alle som bor ved kysten. Mine bekjentskap innen reindrifta har gjort meg meget trygg på at vi har ulike utfordringer, reindriftsamene har sine, og vi andre samer har våre, og nøkkelen er å ha kunnskap om hverandre og respektere hverandre for de vi er.
Det er synd at ikke Verdde kulturen står like sterkt i samfunnet slik den gjorde før, men det er vel tiden som har bragt oss dit, da vi ikke er like avhengig av hverandre og hverandres kunnskap på samme måte som før. Vi har nok med oss sjøl, og kan glemme det viktigste - å ha kunnskap om hverandre, hverandres utfordringer og respektere hverandre.
I Gáivuotna har vi stått fast - med last og bram - ved det politiske vedtaket om å være med i forvaltningsområde for samisk språk, selv om det var sterke krefter som ikke ønsket det, og som ønsket oss ut av det. I år feirer vi 30 år i samisk forvaltningsområde, og vi er fortsatt i en revitaliseringsfase. Det tar tid å lege sår, men de vil gro - om vi tillater det. Samtidig er det viktig at vi skaper rom og aksept i samfunnet om å få kunne være ulik, på ulik samisk vis.
Det er ikke sant at Sametinget kun jobber for reindrifta. Det er ikke sant at Sametinget er en andedam, slik Nordkalottfolket forsøker å stemple vårt viktige urfolksparlament i Norge. - Sametinget jobber for alle samer - til det aller beste for alle samer i hele landet. Sametinget har en modell og struktur som er helt unik, med ansvar for ulike viktige samiske institusjoner fra Oslo i sør til Varanger i nord. Sametinget har en betydelig viktig rolle med å bidra til å bygge de ulike samiske samfunn, der største delen av Sametingets budsjett går til nettopp å bygge samiske samfunn og samiske institusjoner i hele landet.
Jeg synes alle som er blitt valgt inn på Sametinget bør reflektere over følgende:
1. Hva hadde de samiske språkene og kulturen vært uten Sametinget?
2. Hvor hadde den samiske opplæringen vært uten sametinget?
3. Hvor hadde de samiske næringene vært uten sametinget?
Og slik kunne jeg ha fortsatt. Da blir retorikken til Nordkalottfolket for enkel og polarisert med å si at Sametinget jobber kun for reindrifta. Det er ikke uten grunn at reindrifta har en særstilling i samiske samfunn. De er en utrolig viktig samisk næring – en familiebasert næring, som også er viktige samiske språk- og kulturbærere i de samiske samfunn. Bygg heller Verddekulturen, og bli kjent med hverandres næringer og dets utfordringer, det vil øke kunnskapen i debattnivået.
For skal vi klare å løfte blikket og heller se de store utfordringene i en større sammenheng bør fokuset heller være på hvordan vi skal styrke våre språk, kultur og samfunnsliv, der samisk er en del av det norske – med like stor verdi og like muligheter som det norske, så kan vi ikke skyte på hverandre eller på samiske skilter. Jeg vil i bunn og grunn tro at de som er valgt inn på Sametinget har en genuin interesse av å utvikle det samiske, og ikke det motsatte. Det er i alle fall det som er drivkraften min som Sametingsrepresentant.