I Framtid i Nord 7. mai applauderer Berit Helberg for at leder av Rovviltnemda for region 8, John Karlsen er i ferd med å gi opp arbeidet i fortvilelse over mangelfull forvaltning av gaupebestanden i vår region. I sitt innlegg kommer det fram holdninger som tydelig viser hvordan mange, særlig fra urbane områder snevrer inn begrepene dyrevern og naturforvaltning.
Beitenæringa i Norge, representert ved distriktsbefolkningen inkludert samene har i generasjon etter generasjon pleiet natur og landskap med sine beitedyr. Det har gitt våre familier en utvikling og våre samfunn oppbygging over lange tider. Det er ingen tilfeldighet. Gjennom hardt arbeid og nøysomhet har menneskene fått mat på bordet fra ei rik utmark, i tillegg til beskjedne innmarks-arealer. Beitenæringa har vært avgjørende! Sammen med rike fiskeressurser har vår region bygget samfunnets mangfoldige greiner. Helt til nå.
Et årsverk med beitedyr genererer minst tre årsverk i andre næringer innen service og videreforedling. I tillegg kan vi fortsatt vise fram et velpleid naturlandskap for turister av ulike slag, vinter som sommer. Takket være beitenæringa! Helt til nå.
Igjen gikk gaupa til angrep. Da så John seg nødt til å forsvare dyrene sine
Når Berit Helberg titulerer seg som dyreverner og naturelsker, så er vi også det. Men i motsetning til henne som verner om EN type dyr, har vårt folk til alle tider vært nødt til å ta hensyn til alle planter, fugler og dyr, i tillegg til mennesket. Menneskets basale behov er blant annet trangen til mat, og det er ingen selvfølge å skaffe mat til folket. Distriktsbefolkningen har levd av og i pakt med naturen. Det har vi klart på en god måte og gauper har IKKE vært en naturlig del av vår fauna. Helt til nå.
Men distrikts-Norges verdiskapninger er under avvikling. Dette kaller folk i urbane områder for utvikling. Men er det det? Skal beitenæringas folk på rødlista? Er det ikke på tide å ta lærdom av tidligere tiders mennesker, de som levde sine liv her før oss? At bønder og reineiere skal produsere mat som gauper eller andre rovdyr først skal forsyne seg av kan ikke forsvares i noe rettssystem.
Han ber om å få trekke seg i «ren frustrasjon»: – Ingenting fungerer lenger
Det er like før beiteslipp i Nord-Troms. I fjøset står mange uvitende små lam og klamrer seg til morsøya når de skal ha mat. Med ett danser de seg bort etter gangen og ut i det fri, for så å leite opp mor si igjen. Vi har stelt de godt i år som før, også i lammingstida. Har det vært forgjeves? Det har vært mange observasjoner av ulike gauper i vinter. Spor og angrep på sauer og rein forteller sitt tydelige språk. Utfordringene står i kø både for beitedyr og mennesker. Det er ikke til å overleve som næring. Noe MÅ gjøres og det må skje fort!
Foreslo å levere sauekadaver på trappa til statsforvalteren
Rovdyr, hunder og en feilslått jordbrukspolitikk har allerede avviklet mye av beitenæringa i Nord-Norge også. Dette til tross for at forskerne i NIBIO dokumenterer at vår region har de beste utmarksbeitene i landet.
Rovdyrforvaltningen dreier seg om verdiskaping i Distrikts-Norge og om framtida for oss som lever våre liv her. At vi mennesker tenker ulikt henger sammen med vår ballast fra livet vi lever. Det kan ofte være en fordel, men krever gjensidig respekt for hverandre. Kanskje du vil ta på deg arbeidstøy, Berit Helberg og prøve et år på et sauebruk i Nord-Troms. Det blir det kunnskaper av.
Statsforvalteren: – Kan ikke løse de utfordringer som tas opp av Lyngen kommune
HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.
Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no