I media og det politiske miljøet er det stor oppmerksomhet om hva som skal til for å demme opp for fraflytting fra Troms og Finnmark, og hva som gir vekst og utvikling i fylket. Jeg er opptatt av vi må gjøre helhetlige og gode grep, sammen.

Det er to tydelige trender som slår inn på befolkningsutviklingen hos oss. Innvandringen fra utlandet har falt de siste årene, samtidig som unge mennesker flytter fra mindre steder, kvinner i større grad enn menn.

Dette skjer samtidig med at mange av oss lever gode liv, i Balsfjord, Botnhamn og Båtsfjord. Vi som bor her tenker at vi har et unikt utgangspunkt med betydelig ressurstilgang, tette nettverk og trygge lokalsamfunn.

Mitt anliggende i dag er at vi må lytte og høre på ungdommen og unge mennesker, for å innrette politikk og tiltak slik at de unge vil bo og arbeide her.

Ungdommene som har skrevet ungdommens nordområdemelding sier at politikere som ikke satser på kultur ikke satser på ungdom. Jeg er helt enig. Kunst, kultur og deltakelse i frivillige organisasjoner skaper gode opplevelser, samhold, tilhørighet og arbeidsplasser. Vi trenger velfungerende sivilsamfunn rundt om i fylket, i tillegg til et oppgående næringsliv og gode arbeidsplasser.

Og hva gjør vi? Vi må legge til rette for at de unge kan oppleve, delta og være en del av et sosialt felleskap. Vi vet at festivaler, friluftslivsaktiviteter, idrett, bibliotek, kulturskoler, frivillighet og gode møteplasser skaper trivsel og tilhørighet. Det trengs et felles krafttak for å stimulere til aktivitet og sosialt samvær på tvers av alder, kjønn og interesser rundt i hele fylket. Den kulturelle grunnmuren må styrkes for at det skal være et reelt tilbud der folk bor.

I vårt fylke har vi kompetanse og erfaring med å leve i et språklig og kulturelt mangfold. I ungdommens nordområdemelding forteller ungdommen at de føler eierskap til det samiske som en del av sin identitet og at ansvaret for å utvikle samisk språk og kultur faller på flere enn Sametinget. Samisk og kvensk/norskfinsk er sterke markører i fylket vårt og vår helt spesielle kulturarv er et godt utgangspunkt for utvikling og vekst. Vi trenger et krafttak også for utvikling av samisk og kvensk norskfinsk språk og kultur.

Mange kommuner har tatt ansvar for bosetting og integrering av flyktninger og mange arbeidsinnvandrere bor i fylket, fast eller midlertidig. Disse er også en viktig ressurs i våre samfunn.

Folkehelseundersøkelser viser at de unge er mindre fornøyde, mer ensomme og bekymret enn de eldre. Dette er en ny trend, og det bekymrer meg. Vi voksne og veletablerte kan gjøre enda mer for å gi trygghet og muligheter i skole, nærmiljø og på arbeidsplasser, og gi ungdom og tilflyttere gode opplevelser i tillegg til spennende arbeidsplasser.

Jeg mener at aktivitetstilbud og møteplasser som er inkluderende, skaper innenforskap og økt livskvalitet for enkeltmennesker, unge som gamle. Større grad av tilhørighet, felleskap og tillit - gir bedre helse og livskvalitet. I stadig flere land brukes livskvalitet som mål på samfunnsutviklingen i tillegg til bruttonasjonalproduktet. Det bør vi gjøre i Troms og Finnmark.

Jeg vil utfordre og invitere til en mobilisering for helhetlig tilnærming på samfunnsutviklingsarbeidet og et kulturpolitisk løft der kommuner, organisasjoner, stat, fylkeskommunen og flere jobber sammen om livskraftige og aktive lokalsamfunn, som en betingelse for vekst og utvikling i fylket.