Furuflaten er en industribygd med et levende lokalsamfunn, gode bedrifter og et godt kulturtilbud til unge. Denne bygda har også en grendeskole med et lite miljø som spiser unødvendig mye av kommunekassa, og som burde legges ned.
Gjennom mange år har nedleggelse av oppvekstsenteret på Furuflaten blitt tatt opp som tema i kommunen, men har unngått slaktebenken hver gang. Nå må politikerne og lokalsamfunnet i Lyngen skjønne at tiden er inne for en endring i skolestrukturen, for å bruke pengene på andre samfunnsoppgaver.
Hele oppvekstsenteret burde ikke legges ned, men det er bedre å kutte skoletilbudet, men la barnehagetilbudet fortsette. Det finnes både sosiale og økonomiske grunner til å legge ned grendeskolen. Dagens elevtall på Lyngsdalen er på 14 elever, noe som gjør at oppvekstsenteret har et lite sosialt og faglig miljø, og det kan bli snevert for barna å ha sitt skoletilbud der.
Elevtallet vil heller aldri stabilisere seg fordi elever kommer og går hvert år på Furuflaten. Lyngen burde satse på større og gode fagmiljø og ha sterk fagkompetanse i skolene. Dette tror jeg Lyngsdalen Oppvekstsenter kan få vanskeligheter med å levere, og det kommer til å bli enda vanskeligere for dem å levere dette i framtiden. Elevtallet på Furuflaten har gått ned gjennom årene, og det blir et mindre og mindre skolemiljø. I overgangen til ungdomsskolen kommer elever fra Lyngsdalen til Eidebakken skole.
Det kan hende det blir vanskelig for noen elever å komme fra et lite miljø til et mye større miljø, og noen kan slite med å tilpasse seg og skape nye vennskapsbånd. Dette kan få negative konsekvenser for elevens sosiale liv på skolen, som igjen kan påvirke elevens faglige innsats og resultat i skolen. Dersom det sosiale ikke fungerer, kan det påvirke læringen på en negativ måte. Dette finnes det mye forskning om.
Ved en nedleggelse av grendeskolen flyttes automatisk alle skoleelever til Eidebakken. Det gjør at alle elever fra Furuflaten kommer tidligere inn i et større fagmiljø med en større sosial gruppe. Barnehagen derimot burde driftes som før, fordi jeg tror det er viktig for foreldre i Furuflaten å ha sine minste barn der. I tillegg er det ikke en selvfølge at Kavringen og Knøttelia har ledige barnehageplasser til barn fra Furuflaten dersom barnehagetilbudet også hadde blitt lagt ned.
Allikevel tror jeg det vil være viktig at disse barna kommer inn i et større miljø ved skolestart, fordi de får en mer utbredt læring på et annet nivå. Da vil et større sosialt miljø være viktig og helt avgjørende.
I tillegg er det høye driftskostnader for kommunen å drive hele oppvekstsenteret. I 2021 kostet en elev på Lyngsdalen 40.000 kroner mer enn en elev ved Eidebakken skole og 20.000 kroner mer enn en elev fra Lenangen skole, og dette er bare undervisningstall. Grendeskolen spiser altså unødvendig mye av kommunekassa. Ved en nedleggelse av hele oppvekstsenteret vil kommunen tjene rundt 2 millioner kroner, men det er usikkert hvor mye kommunen vil tjene på å bare legge ned skolen. Uansett blir kostnadene lavere ved å kutte i skoletilbudet, men la barnehagetilbudet stå.
Det er viktig å understreke at nedleggelse av grendeskolen er et tiltak som burde utføres etter at kommunen har fått en forlengelse av Pollfjelltunnelen. Det har blitt brukt som argument for å beholde skolen at elevenes kjørereise fra Furuflaten til Eidebakken er for lang, og at det er en farlig vei om vinteren når det ofte går ras. Bare ett av disse argumentene er fornuftige og sant. Skoleveien fra Furuflaten til Eidebakken er faktisk kortere enn de to andre skoleveiene fra Lyngens utkanter, Svensby og Koppangen. Takket være Lyngen Senterparti får kommunen en forlengelse av Pollfjelltunnelen, og da blir reisen mye tryggere og bedre for alle som kjører til og fra Furuflaten.
Vi bor i en kommune med presset økonomi. Da blir kommunen nødt til å se på tiltak som vil finansiere bedre og gi lavere kostnader, og i Lyngen er ikke et eventuelt tiltak om høyere eiendomsskatt fornuftig. Derfor kan nedleggelse av grendeskolen på Furuflaten være et økonomisk tiltak i kommunen, og det er kanskje det beste og mest fornuftige å gjøre. Ved å endre i skolestrukturen frigjører man midler som kan brukes på andre samfunnsoppgaver.