"Det er jo bare Kvænangsruta." Slik kan en tro at det tenkes, i forhold til å holde oppe en forsvarlig produksjon av rutetilbudet, når MS «Kvænangen» er ute av drift.
Som nå midt i fellesferien, da trafikken er på det mest intense og behovet størst. Da settes det altså inn en båt som kun kan ta 10 passasjerer og intet gods.
Dette fartøyet har fått vikar
Da er det grunn til å spørre, kjenner de ansvarlige hvor stort behovet er nå, har de en beredskapsplan når slikt inntreffer, har de en oversikt over anløpsforhold for en slik reservebåt i bygdene, og kjenner de til konsekvensene for dem som rammes?
Det får de ansvarlige for ruten svare på selv.
Inntrykket man kan sitte igjen med så langt er: Det går nok seg til, det går nok bra, det er jo bare Kvænangsruta.
Uansett, det som skjer nå kan IKKE aksepteres. Vi kan som brukere og politikere ikke godta at vi blir behandlet som annenrangs. Uansett begrunnelse for at det ikke er mulig å sette inn en annen båt, kan den ikke godtas.
MS «Kvænangen» er vårt eneste tilbud, intet annet er mulig å bruke. Når dette forsvinner og blir erstattet med en «jolle», står hele samfunnet i stampe.
Vi vet vi bor ute i distriktet, og er vant med å klare oss med et minimum, men selv for oss går en grense. Så lenge MS «Kvænangen» ikke går, må det være et tilbud også i Kvænangen som tilfredsstiller behovet.
Eller er vi for kravstore, kanskje?