Troms Kraft og Ymber har invitert Storfjord, Kåfjord, Nordreisa og Kvænangen kommuner til å delta i en mulighetsstudie for vindkraftproduksjon og industriutvikling i Nord-Troms. Vi ønsker en bred og involverende prosess, hvor alle får mulighet til å gi sine innspill.

Det grønne skiftet vil kreve en betydelig omstilling av næringslivet i Nord-Norge de neste tiårene. Fiskerinæringen skal redusere sine utslipp av klimagasser med 50 prosent innen 2030. For å klare dette må sjarkflåten over på batterielektrisk eller hydrogendrevet fremdrift, mens ammoniakk peker seg ut som et aktuelt drivstoff for de store, havgående fartøyene.

En enkel beregning av energibehovet til alle båtene over 11 meter som er innom Tromsø i løpet av et år, viser at disse fartøyene har et årlig energibehov som tilsvarer om lag 6 TWh elektrisk kraft. Dette utgjør alene det kraftoverskuddet vi har i Nord-Norge i dag. Vi vet i tillegg at landtransport, sjøtransport, reiselivsnæringen og privatbilistene også skal bort fra fossilt drivstoff i årene som kommer. Folk og næringsliv i nord vil derfor ha behov for betydelig mer fornybar kraft, om vi skal unngå import av dyr strøm fra utlandet.

I Troms og Finnmark har vi siden 1960-tallet bygget vannkraftverk som sikrer lys og varme i husene våre. I tillegg har næringslivet fått tilgang på den krafta de trenger for å skape arbeidsplasser og de verdiene vi har i dag.

I 2022 er det vindkraft på land som gir de beste mulighetene for produksjon av rimelig, fornybar kraft i vår region. Vindkraft, sammen med vannkraft, er en uslåelig kombinasjon. Når vinden blåser kan vi spare på vannet i fjellet, og ha tilgjengelig energi i vannmagasinene til de vindstille dagene. Vindkrafta skal sikre at innbyggerne og bedriftene i Nord-Norge har tilgang på nok strøm også i fremtiden. Økt kraftproduksjon vil gi muligheter for nye industribedrifter, nye arbeidsplasser og økt verdiskaping til vår region.

Mange tar til orde for å oppgradere eksisterende vannkraft for å øke kraftproduksjonen i Nord-Norge. Det finnes et potensial i dette, men det er begrenset. De vannkraftverkene som er i produksjon i dag, er godt vedlikeholdt og optimalisert for å oppnå maksimal effekt ut av det vannet som strømmer gjennom turbinene. For å øke vannkraftproduksjonen må vi lede mer vann inn i eksisterende magasiner. Dette er et tiltak vi også vil vurdere i arbeidet med å sikre landsdelen mer fornybar kraft.

foto
VINDKREFTER: Troms Krafts konsernsjef Semming Semmingsen (til venstre) sammen med Ymbers administrerende direktør Erling S. Martinsen. Foto: Torbjørn O. Karlsen

Men å bygge ut ny kraftproduksjon tar tid. Før landareal kan benyttes til vindkraftverk skal kommunestyrene, reindrifta, grunneiere og alle de aktørene som har interesse for de aktuelle områdene, gis mulighet til å påvirke beslutningen, og gjøre den best mulig. Det stilles krav til gode prosesser, hvor interessegruppene gis anledning til å delta.

I våre møter med Storfjord, Kåfjord, Nordreisa og Kvænangen kommuner har vi invitert kommunene til å delta i en mulighetsstudie for vindkraftproduksjon og industriutvikling i Nord-Troms. Nord-Troms har noen av de beste vindressursene i Troms fylke. Gjennom mulighetsstudien skal vi, sammen med kommunene, reindrifta, grunneierne og innbyggere, finne ut om det er mulig å benytte disse naturkreftene til produksjon av kraft, på en måte som er akseptabel for de som bor i kommunene og bruker disse områdene til daglig.

Kåfjord og Nordreisa kommune har takket ja til å delta i arbeidet, mens kommunestyrene i Storfjord og Kvænangen vil ta stilling til deltakelse etter ferien.

Vi i Troms Kraft og Ymber vet det er vanskelig å få aksept for å bygge vindkraftverk i områder som benyttes til reindrift, utmarksbeite, friluftsliv og jakt. Men vi håper og tror at vi, gjennom nær dialog med lokalsamfunnene, kan komme frem til løsninger som det er mulig å akseptere.

Deler av den elektriske krafta vi vil produsere i fremtiden, vil vi kunne konvertere fra ren strøm til hydrogen og ammoniakk - drivstoff som fiskebåtene og lastebilene kan fylle på tanken. Denne produksjonen bør så langt som mulig ligge i de områdene hvor krafta produseres. Da unngår vi bygging av nye kraftlinjer for å transportere krafta over lange distanser.

Mulighetsstudien skal derfor også utrede mulighetene for bygging av en eller flere hydrogenfabrikker i Nord-Troms. Troms Kraft har allerede startet en satsing på hydrogen i Glomfjord, som skal levere hydrogen til skipstrafikk og rutesamband i Nordland. Denne satsingen mottok nylig 150 millioner kroner i støtte fra regjeringen.

I tillegg utreder vi muligheten for hydrogen og ammoniakkproduksjon på Grøtsund havne- og industriområde i Tromsø, basert på kraft fra Fakken og Nordlys vindkraftverk. Behovet for hydrogen er økende, og det må bygges flere hydrogenfabrikker i vår landsdel. Om det åpnes for en slik industriutvikling i Nord-Troms, vil hydrogenproduksjon i full skala alene kunne skape inntil 120 industriarbeidsplasser, avhengig av hvor mye elektrisk kraft det er mulig å produsere.

Bygging av vindkraftverk og hydrogenfabrikk vil kreve investeringer på mange milliarder i Nord-Troms. Om disse anleggene kommer i drift, vil det gi vertskommunene nye arbeidsplasser og betydelige inntekter i form av eiendomsskatt og produksjonsavgift. I tillegg kommer ringvirkninger fra kjøp av varer og tjenester fra næringslivet i Nord-Troms de årene utbyggingen foregår, og i driftsfasen.

Reindrifta og grunneierne vil også bli kompensert for de ulempene utbyggingen medfører. I tillegg vil utbyttet fra Troms Kraft og Ymber føres tilbake til lokalsamfunnene gjennom vårt offentlige eierskap.

Troms Kraft har startet dialogen med kommunene, grunneiere og reinbeitedistriktene i Nord-Troms. Etter ferien vil vi invitere flere inn i dette arbeidet. Vårt mål er at vi sammen skal vurdere om det er mulig å få til vindkraftproduksjon og industriutvikling i de fire Nord-Troms kommunene. Når mulighetsstudiene er ferdig, har kommunestyrene siste ord i beslutningen om å gå videre inn i en konsekvensutredning, og etter hvert søknad om konsesjon.

Vi håper vi sammen kan finne ut om det er mulig.

Semming Semmingsen, konsernsjef Troms Kraft AS

Erling S. Martinsen, adm.dir Ymber AS