Norge må lære av alt som har skjedd under koronapandemien. En av anbefalingene i den endelige rapporten fra Koronakommisjonen lyder slik:

«Beredskapsplanene bør ta for seg situasjonen til barn og unge ved ulike typer kriser og identifisere mulige avbøtende tiltak.» Dette er en svært viktig lærdom. Mange barn og unge har slitt under pandemien.

Hvorfor er det ikke et hovedbudskap fra kommisjonen at også eldre har blitt påvirket til dels svært negativt?

Tier om eldres psykiske helse

Rapporten omtaler eldres situasjon på enkelte punkter. Men den tar ikke opp hva pandemien har betydd for eldres psykiske helse. Hva pandemien gjorde med det psykiske helsevernet for eldre i kommuner og sykehus, blir ikke belyst. Rapporten sier heller ikke et ord om myndighetenes kommunikasjon med eldre innbyggere.

Og i kapitlet der hovedfunnene, læringspunktene og anbefalingene fra kommisjonen står, blir ikke eldre nevnt overhodet. Det er svært skuffende.

Den nye ekspertgruppen som nå skal evaluere Norges pandemihåndtering fra a til å, må levere der Koronakommisjonen svikter.

Hva gjorde smitteverntiltakene med eldre som slet psykisk fra før? Hva skjedde med eldre som ble psykisk syke under pandemien? Her må ekspertgruppen løfte fram lærdom.

Lytt til Nakstad

Mens Koronakommisjonen lar være å framheve eldre, gjør Helsedirektoratets assisterende direktør Espen Nakstad det motsatte: Han poengterer at de eldste er blant de hardest rammede i koronatida – både av selve viruset og av tiltakene mot det.

Dermed setter Nakstad to streker under det vi i Eldreombudet har advart om: Eldre har møtt en dobbel trussel under pandemien. Eldre har vært ekstra utsatt for alvorlig sykdom og ekstra utsatt for sosial isolasjon.

Nakstad peker på restriksjonene mot besøk på sykehjem: «Å se hvor strengt anbefalingen ble praktisert, også der det ikke var noen grunn til det, gjorde inntrykk. Det slo flere steder svært uheldig ut, blant annet for terminale pasienter som ikke fikk besøk av sine nærmeste». Slik siteres Nakstad på nettstedet til Aldring og helse.

Vi observerte at kommuner med en sammenlignbar smittesituasjon hadde ulik praksis. Kommunene har åpenbart vært usikre.

Svaret på usikkerheten kan bli å være unødvendig streng. Ved senere kriser må staten gi langt tydeligere kjøreregler.

Har gjort vondt verre

Det er grunn til stor bekymring for hva isolasjonen under pandemien betyr for eldres helse. En kartlegging Røde Kors har gjort blant eldre over 80 år, viser at eldre som hadde det vondt fra før, fikk det verre under pandemien. Mange ble mer ensomme og var lite i fysisk aktivitet.

Forskere ved Universitetet i Bergen og Harvard University har funnet at hjemmeboende personer med demens ble hardt rammet under nedstengingen våren 2020. De mistet det aller meste av tilbud fra dagsenter og hjemmebaserte tjenester.

Aldring og helse har gjort en undersøkelse som viser at åtte ganger flere eldre kjente seg sosialt isolerte under pandemien enn ellers. Spesielt kvinner og eldre over 80 år rapporterte økt sosial isolasjon.

Siste ord er ikke sagt

I Eldreombudet har vi fått høre fra eldre som har slitt med å få og forstå informasjon, både om smittevern og om vaksinering.

Men hvordan kommunikasjonen mellom myndighetene og eldre har fungert, står det ikke noe om i rapporten fra Koronakommisjonen. Det er sterkt kritikkverdig – ikke minst fordi flere hundre tusen eldre er ikke-digitale.

Selv en aktiv nettbruker kunne ha vansker med å holde seg oppdatert om skiftende koronaråd og -regler. Det er opplagt enda vanskeligere å henge med for den som er ikke-digital.

Og uten oppdatert informasjon om hvordan man skal forholde seg til en trussel, havner man lett i en av to grøfter: for forsiktig eller for uforsiktig.

Med den siste rapporten fra Koronakommisjonen har samfunnet tapt en sjanse til å bli klokere på hvordan eldre best kan ivaretas i krisetider.

Heldigvis er siste ord ikke sagt.