Det blir ikke flere barn av den grunn, men det gir oss en mulighet til å være med i konkurransen om framtidens arbeidstakere. Og der trenger vi å være god. Selv om vi opplever nedgang i barnetall så skal vi vokte oss for å tegne et bilde av en mørk framtid. Det er det nemlig ingen grunn til.

Hvis vi løfter blikket og ser Nordreisa, i Nord-Troms, litt utenfra - så ser vi en kommune hvor det skjer mye som vitner om skaperkraft og vilje. Vi har allerede et svært bra handels- og servicetilbud og mange spennende arbeidsplasser i både privat og offentlig sektor. Og også et visst nivå «urbane kvaliteter» med kulturtilbud og et levende sted med møteplasser og liv. Det er flere tiltak og prosjekter på gang som vider ut et allerede ganske bred arbeidsmarked, som gir positiv oppmerksomhet og som gir gode tilbud for de som velger å være her og komme hit. Spillutviklingsskole, et nasjonalt kvensk teater, villakssenter, campus Nord-Troms, rulleskianlegg for å nevne det som allerede er godt på vei mot realisering. Og så må det nevnes at Nordreisa nylig er kåret til Norges beste kommune på barnehage.

Det er likevel ikke tvil om at kommunene i distriktet står ovenfor formidable oppgaver med å tilpasse seg de endringene vi ser i alderssammensetningen i befolkningen. Men vi synes ikke det er en farbar vei å «stå midt i klærne» å vente på at det går over. For det vil ikke gå over. Vi må tilpasse oss en ny hverdag. Og i den nye hverdagen vil det fortsatt være flere hundre barn og unge i vår kommune, det være seg i år 2030 eller 2040 hvor vi skal gi en god skole og gode oppvekstsvilkår. Vi forventer at fylkeskommunen stiller opp for oppgradering av Nord-Troms vgs. Vi må også forvente at kommunen stiller opp for sine egne elever når det trengs.

Med tanke på barnetall – hva blir den nye hverdagen om 10-20 år?

Alle de ni framskrivingsmodellene som statistisk sentralbyrå har i sine regionale framskriving, er enig om at elevtallet i grunnskolen i Nordreisa, altså antall 6-15 åringer, vil reduseres mellom 20-30% over de neste 8-10 årene. I ti-årene etter, fram mot 2050, sier modellene at antallet stabiliseres. Ut fra det vi vet i dag er det sannsynlighet for at elevtallet om 30 år (i 2050) vil være mellom 190-120 færre enn i dag, på kommunenivå. Det betyr at en typisk klasse i som i dag er på 22 elever vil ha mellom 12 og 18 elever i årene fra 2030 mot 2050. Det er i gjennomsnitt 6-8 færre elever pr klasse. I 2020 ble det født 37 barn i Nordreisa. Det er en annen situasjon enn slik det var for 30 år siden, men annerledes trenger ikke bety krise.

Betyr dette at Moanprosjektet er meningsløst og bortkasta penger?

Det er i dag 110 elever og 25 ansatte på den skolen som har svært dårlige arbeidsvilkår. Det finnes knapt muligheter til variert og praktisk undervisning og vi er ikke i nærheten av dagens standard på skoleanlegget. Vi mener det må prioriteres å gi disse elevene gode vilkår for læring og trivsel.

Opposisjonen i Nordreisa med SV, SP og FrP mener vi ikke skal prioritere å gjøre noe med den situasjonen. SP og SV har ikke kommet med alternativer så vidt jeg vet, mens Frp har vært opptatt av at det framtidige behovet vi har for skolebygg kan dekkes inn ved å bygge ut sentralskolen på Storslett til 1-10 skole, og at det vil bli mye billigere. Det virker som FRP mener det er tilstrekkelig å «slenge på» en liten klasseromsfløy på Storslett skole og at alt ellers er på stell. Dette kan vi være kategorisk på – det stemmer ikke. Forklaringen er enkel. Slik skolen står i dag er det ikke ledig areal som egner seg til skoleformål. Og selv om elevtallet synker så vil ikke hele klasser forsvinne, men klassegruppene bli mindre. Færre elever pr klasserom. Like mange klasserom i bruk. For å få plass til 90-120 1-4.klassinger må det da bygges ut klasseareal og noe spesialrom – beregnet til 1000m2 allerede i den første rapporten fra Telemarksforskning. Når vi legger på gymsal, som også vil mangle, så er utbyggingsbehovet omtrent det samme som det som planlegges på Moan. Det blir ikke billigere. Det blir heller ikke bedre faglig mener alle som har uttalt seg i høringer og i sakene over de siste årene.

En investering med konsekvenser, men som også muligheter

Det er klart at en så stor investering vil gi konsekvenser. Ikke minst vil det gi økte kapitalutgifter, og det vil gjøre at mulighetene kommunen har til andre investeringer vil kunne berøres. Samtidig vil et synkende elevtall gi lavere inntekter på kommunenivå. Det er her verdt å merke seg at Nordreisa i 2021 trekkes om lag 15millioner kroner fordi så stor andel av våre elever går på privatskole (30%). På landsbasis er det 5% som går på private skoler. Hvis vi med ny skole klarer å være mer konkurransedyktig, noe jeg mener vi burde, så kan vi med å få 1/3 av elevene «tilbake» dekke låneutgiftene til nye Moan skole. Det er også slik at skoleinvesteringen vil gi reduserte utgifter andre steder. For eksempel at voksenopplæringen og flyktningetjenesten får nytte av de relativt nye lokalene på Storslett i stedet for utslitte lokaler de har i dag som ellers måtte blitt opprustet om ikke lenge.

De fulle og hele konsekvensene av kombinasjonen færre barn-flere eldre for kommunen har ingen av oss i dag. Det blir tema for en rekke kommunale planer og strategier over hele landet de nærmeste årene. Det vi i hvert fall KAN si, er at det vil være mange barn i Nordreisa også i 2030 og 2040 som har krav på gode tjenester. Inkludert gode og tjenlige skolebygg. Det gjelder selv om det vil bli en god del flere personer over 80 år i Nordreisa, og at tjenestetilbudet som vil kreve kommunale tjenester innenfor eldreomsorg.

Satsing på barn og unge er ikke nedprioritering av tilbudet til eldre. Vi må som kommune makte begge disse oppgavene. Og det klarer vi også. I første rekke fordi vi skal gi tjenester som oppfyller krav og normer som vi må følge. Videre for at vi må lykkes med å være god på oppvekst hvis vi skal ha noe som helst mulighet til å være en kommune mange nok vil etablere seg i og dermed få den arbeidskraften vi trenger i årene fremover.