I de styrer jeg sitter i ved siden av kommunestyret er jeg vant til at vi alle jobber for noen felles mål. Vi er ikke alltid enig, men fordi vi nettopp har noen felles mål finner vi gode løsninger til det beste for organisasjonen. Etter å ha lest Tryggve Enoksens siste svar til meg kan jeg ikke unngå å mistenke at Enoksen ønsker det motsatte i Kvænangen kommune – at kommunen skal mislykkes. Forhåpentligvis tar jeg feil.

I mitt første svar til Enoksen viste jeg til flere forhold ved Enoksens tilsvar til min nyttårshilsen (!) som rett og slett ikke stemte og som det i alle fall ikke fantes dokumentasjon for å underbygge. I stedet for å la «debatten» ligge med det, så gjentar Enoksen usannhetene fra sitt første innlegg, like lite fundert som første gang, og slenger like greit på flere påstander. Selv om avisinnlegg kanskje ikke er den beste arenaen for slike debatter, så tillater jeg meg å forsøke å runde den av med et siste innlegg.

Enoksen skriver i sitt svar at formålet med hans første innlegg simpelthen var å vise hvorfor han ikke hadde tillit til politisk og administrativ ledelse, og dermed også hvorfor han hevder «mange innbyggere» deler hans oppfatning. Enoksen skrev blant annet følgende i sitt første innlegg:

«Der ligger Kvænangen kommune i så måte langt framme i løypa. De kan på mange felt framstå som en foregangskommune, både i å bryte lover og regler samt i å behandle sine innbyggere respektløst, - ikke minst har vi sett dette under Meviks politiske ledelse.

I mitt hode er ikke dette et spørsmål, men en ganske alvorlig påstand, som ikke følges opp med konkrete holdepunkter. Påstanden kunne dermed ikke bli stående uimotsagt.

Enoksen ønsker å etterlate et inntrykk av at kommunens ansatte gjør som de selv vil og ikke følger politiske vedtak. Dette forsøker han blant annet å illustrere ved å vise til at et konsulentbyrå har bistått kommunen i en utredning av framtidas helsebygg og helsetjenester, uten at dette var forankret i politiske organer. Dette er feil, og igjen er det forbløffende at Enoksen velger å ta noen opplysninger, fylle på med magefølelse og deretter fordele skyld for det hele.

Innkjøp av konsulentbistand ble sendt på anbud 19.11.2019, samme dato som formannskapet innstilte på budsjett for 2020. I dette forslaget til budsjett var det en positiv innstilling på bygging av nytt helsehus. I anbudet for innkjøp av konsulentbistand ble det tatt forbehold (i kapittel 1.4 i vedlegget til anbudet) om at økonomiske rammer endelig måtte vedtas i kommunestyret. Rammene ble så vedtatt av kommunestyret 11.12.2019 og avtale om at et arbeid skulle gjøres ble inngått på nyåret 2020 med valgte konsulentbyrå (alle disse opplysninger ligger åpent ute på www.doffin.no og www.kvanangen.kommune.no).

Det kan sikkert reises kritikk for manglende framdrift i budsjettåret 2019, men det gjør ikke påstanden om at det er «lagt inn en bestilling på utredning for bygging av nytt helsehus til en kostnad på nesten 800.000 kroner, uten at dette har vært opp til politisk behandling, - verken i formannskap eller kommunestyre» riktig. Her kan det synes som om Enoksen rett og slett blander sammen budsjettene for 2019 og 2020, og ikke ser at den politiske bestillingen endret seg før avtale om konsulentbistand ble utlyst og lang tid før avtale ble inngått.

Kontrollutvalget jobber på vegne av kommunestyret og jeg er trygg på at de vil undersøke saken på en god måte. Skulle det være begått feil er jeg også trygg på at administrasjonen vil ta lærdom og komme styrket ut av gjennomgangen. Jeg tror også debatten mellom oss politikere hadde vært bedre om vi først fikk klarlagt gjennom f.eks. kontrollutvalget at det faktisk er skjedd noe galt, før vi konkluderer og fordeler skyld.

Så over til de nye spekulasjonene Enoksen kommer med i sitt siste innlegg, som han bruker som grunnlag for å hevde at innbyggere blir behandlet respektløst: «brøyting på Spildra samt hyttebygging utenfor regulerte hyttefelt». Jeg er usikker på hva som ligger i disse påstandene, men forsøker meg likevel på å si noe om det jeg kjenner til i sakene.

På Spildra m.fl. steder har Arbeiderpartiet og Bygdelista styrka brøytebudsjettet kraftig. Dette skjedde rett nok etter press fra bl.a. SV som mente det måtte brøytes til den ene fastboende på Olgola. Vårt, altså Arbeiderpartiet og Bygdelista, sitt svar den gang var at vi kan ikke bare gi til én innbygger, men må foreta en større gjennomgang av brøytingen som skjer i kommunal regi, noe som også ble gjort. SV hadde imidlertid ikke tid til å vente på denne gjennomgangen, og gikk i stedet høyt ut på banen og høstet honnør for at de selv (m.fl.) betalte for brøytingen på Olgola. Kort tid etter fremmet de krav til kommunen om å få refundert dette utlegget.

Den andre saken gjelder hyttebygging utenfor regulerte hyttefelt. Her må nesten Enoksen utdype hva som ligger i påstanden, men på generelt grunnlag synes jeg det er viktig å få fram at Kvænangen kommune har en oppdatert kommuneplan for areal. Denne sammenfatter kommunens arealbestemmelser og skal sikre at alle vedtak knyttet til arealene er samlet på ett sted. Dette skal gi innbyggere, ansatte i kommunen og forvaltning forøvrig en viss forutsigbar forvaltning av boligbygging, hyttebygging, beitearealer, industriutbygging, osv. I den grad det foregår bygging utenfor regulerte arealer er det mulig å gi dispensasjon så lenge lovens krav til dette er oppfylt.

Som jeg nevnte innledningsvis, har jeg gjort meg noen erfaringer og dannet meg noen helhetsinntrykk fra andre styrer jeg sitter i. Der arbeider vi for å løfte organisasjonen vi er valgt inn som styremedlemmer for. Hvordan skal vi sammen bli bedre? Hvordan skal vi få de ansatte til å føle seg trygge og gjøre en best mulig jobb? Hvordan blir vi bedre der vi ikke er god nok?

Jeg skulle virkelig ønske meg at dette var spørsmål vi politikere kunne stilt oss selv oftere, slik at vi i fellesskap kunne jobbet med slike mål på en konstruktiv og god måte. Dersom vi som tillitsvalgte opplever det vi mener er manglende respekt for innbyggerne tror jeg oppriktig vi kommer mye lengre i å løse slike problemer gjennom å snakkes på telefon eller, enda hyggeligere, diskutere forbedringspunkter over en kopp kaffe. Da tror jeg sjansen for at vi blir bedre, sammen, er mye større. For min del må vi gjerne begrave «stridsøksa» og bruke tid på de positive sakene for framtida.

Jeg forsøker meg derfor igjen med et ønske om et fantastisk 2022 til alle sammen, for et år som jeg håper vil preges av at vi alle jobber konstruktivt for gjensidig respekt og tillit.