I disse dager skal statsbudsjettet for 2023 legges frem. Det blir er et statsbudsjett i en krevende tid i Europa. Nettopp på grunn av den alvorlige situasjonen vi står i, er det å prioritere Finnmark viktigere enn noen gang.

Allerede i februar 2021 ropte statsforvalteren i Troms og Finnmark varsku om befolkningsutviklingen da vintermøtet fant sted:

- Utfordringene for kommunene i Troms og Finnmark står i kø med en aldrende befolkning og et svært svakt fødselsoverskudd. Befolkningsutviklingen er spesielt urovekkende i et fremtidsperspektiv, sier statsforvalter Elisabeth Vik Aspaker.

Når vi skal utforme politikk og gjøre prioriteringer holder det ikke å bare planlegge for dagens situasjon. Politikken må også planlegge for framtida. Og i alt for mange år har Erna Solbergs regjering sett ut for å tenke at fraflyttingen fra Troms og Finnmark er naturgitt, ikke noe som kan løses med politikk. Den manglende satsningen på nye virkemidler for tiltakssonen er et tydelig bevis på dette.

En Arbeiderpartileda regjering skaper store forventninger i nord om en annen retning for Troms og Finnmark, en retning som kan skape framtidstro og optimisme. En Arbeiderpartileda regjering må være bedre og ville mer for tiltakssonen. Det fortjener folk i Nord-Troms og Finnmark.

Da tiltakssonen ble etablert i 1990 ble følgende hovedutfordringer identifisert:

  • Å utnytte fortrinnene med naturressursene

  • Rekruttere personer med kompetanse til regionen og

  • Utvikle næringslivet

Mye har skjedd siden 1990, men utfordringsbildet er i stor grad fortsatt gyldig. Finnmark og Nord-Troms har permanente ulemper knyttet til perifer beliggenhet, lav befolkningstetthet og små næringsmiljø. Beliggenheten får vi ikke gjort noe med, men folketall og næringsmiljø kan vi bruke aktiv politikk for å forandre til det bedre.

Det er fortsatt behov for ekstraordinær innsats både overfor personer og næringsliv i tiltakssonen. Åtte år med sentralisering og forsterket fraflytting med Høyre-regjeringen lar seg ikke snu over natta, men gjør at virkemidlene i tiltakssonen må forsterkes, ikke svekkes. Det må en Arbeiderpartiledet regjering levere på.

Den siste tidens uro i Norge og verden viser oss at permanent tilstedeværelse i Nord-Troms og Finnmark er viktig både med tanke på befolkningsutvikling og i et sikkerhetspolitisk perspektiv. Hurdalsplattformen slår fast at befolkningsnedgang må snus til befolkningsvekst for å utnytte mulighetene i nord. Derfor blir nye tiltak for tiltakssonen særlig viktig at regjeringen leverer på.

Fra vårt ståsted finnes det ingen bedre plass å bo enn i Finnmark. I Lebesby og i andre kommuner ser vi at mange unge satser med fremtidstro og optimisme. Den fremtidstroen må vi støtte opp under og vi må vise at også Norge satser i nord.

Det handler om viktig infrastruktur, det handler om å støtte opp våre felles velferd og det handler om en målrettet satsning mot unge i etablererfasen. Vi har forventninger om at regjeringen nå i sitt første hele statsbudsjett tilbakefører midlene Solberg-regjeringen kuttet i barnetrygdtillegget i tiltakssonen til nye grep for regionen . Selv i trange tider må det gjøres prioriteringer og tiltakssonen må styrkes nå.