Vi vil gjerne komme med noen synspunkter angående oppdrett i tilstøtende fjorder til Reisaelva.

I 2002 var det ILA sykdom i merdene i Rotsund og mye død fisk ble dumpet i nærområdet.

Da dette ble kjent på våren og sommeren ble merdene stengt over 1 til 2 år.

På våren 2003 da 2 til 3 års gammel yngel skulle ut i havet møtte de ikke på lus eller andre ting som kunne ta livet av dem og det ga seg utslag i enormt stor oppgang av smålaks i Reisaelva 3 år senere (2006) og storlaks i 2008.

I 2009 gikk fangsten ned, mens i 2010 gikk fangsttallene opp igjen.

Oppdrett startet opp igjen og det ga etter hvert utslag i mindre fisk i elva ettersom lakselusa fikk mer fotfeste.

I 2012 var det ILA sykdom i merdene på Hamneidet og det ga igjen utslag i mer fisk i 2017.

Når smolten går ut i havet er det viktig at den ikke blir angrepet av lus.

To til tre lus er nok til at den ikke overlever. En fisk som dør av lus dør langsomt. Og grafikken under viser at det er Rotsundet som er den viktigste ferdselsvei for yngel som skal ut til havet fra Reisaelva.

foto
Graf 1: Antall laks som er fanget.
foto
Graf 2: Antall kilo.

Den blå streken på graf nummer en viser laks inntil tre kg, og at yngelen som gikk ut i 2003 og kom tilbake som smålaks i 2006 hadde en enorm økning fra ca. 200 til 1446 smålaks.

Videre viser den grønne grafen en enorm økning av storlaks i 2008.

Den gikk fra 69 storlaks i 2007 til 855 storlaks i 2008.

Dette viser at det er lakselusa som er årsaken til det dårlige fisket i Reisaelva, og som er årsaken til at Reisa Elvelag har sett seg nødt til å stenge elva for fiske.

I første omgang for ett år, så vil eventuell ny telling vise om det er bærekraft for ny åpning. Reisa Elvelag har i årevis gjort tiltak for å bedre vilkårene for villaksen, men til liten nytte så derfor mener vi at det er lakselusa som er årsaken til at elva stenger nå.

I det man avler på laksen og setter den i merder blir laksen som et husdyr og regne, og skal behandles deretter og dyrevelferdslåven må følges.

Mange laks dør i oppdrett. Og hvis det samme skjer ved oppdrett av kjøtt hos en bonde blir dette kalt en dyretragedie og mattilsynet blir koblet inn, men når det gjelder lakseoppdrett sier oppdretterne at det er normalt.

I boken «Den nye fisken» som er utgitt i år og skrevet av Simen Sætre og Kjetil Østli står det mye om problemet lakselus og om oppdrett generelt. For de som er interessert i mer kunnskap om emnet er boken å anbefale.

Kjemiske midler som er brukt i bekjempelse av lakselusa:

Neguvon – et sterkt middel som er ustabilt ved blanding ved ulike temperaturer. Fisk dør. Stoffet blir kjemisk omdannet i sjøvann og ved varmere temperaturer er stoffet farligere. Etter hvert kom en mer stabil versjon som ble kalt Nuvon. Dessverre overlevde noen av lusene etter behandlingen av Neguvon og Nuvon.

Lusene som overlevde muterte og ble resistent mot lusemiddelet.

Hydrogenperoksid – vannstoff er også en betegnelse som er brukt om hydrogenperoksid, og ble brukt til å rense sår som var blitt betente og som blekemiddel for hår.

Kitin syntesehemmere gjør at når lusa skifter skall blir ikke det nye skallet hardt og lusa dør.

Rognkjeks, leppefisk og rensefisk er også brukt til å spise opp lusa, men det viser seg at også den dør i store mengder.

Kjemikalier som er brukt opp gjennom tidene:

Hydrogenperoksid – Triklorfon (neguvon) – Diklorvos (nuvan) – Emametkin benzoat – Pyretroider (deltametrin og cypermetrin) – Kitinsyntesehemmere (Kilde: Den nye fisken. Sætre og Østli s. 73).

Hvordan reagerer skalldyr som reker, kreps , krill og hummer på disse giftige kjemikaliene?

Og hva med kysttorsken og næringsgrunnlaget for kystfiskerne?

Miljøverndepartementet har ansvaret for elva og ferskvann, men når de kommer ut i sjøen har de ikke lenger ansvar for miljøet.

Dette ble opplyst på et folkemøte av Helge Dyrendal fra miljøverndepartementet.

Vi mener at forvaltningen må sees på som en helhet og ikke slik som i dag hvor fiskeridepartementet tar over når fisken kommer ut i saltvann og miljøet blir ikke fulgt opp.

Eksisterende merder må lukkes og at alt av nye konsesjoner må etableres på land.

Atlanterhavslaksen er enkelte plasser kommet på rød-lista og ingen fra diverse regjeringer opp gjennom tidene vil gjøre noe for å berge villaksen.

Vi mener forvaltningen av atlanterhavslaksen må forvaltes av et departement og ikke som nå et todelt ansvar.

Det har vært hjemme alene fest under havoverflaten lenge nok.