Den nå avgåtte høyreregjeringen innførte lærerspesialistordningen. En ordning som blant annet har høstet kritikk for sin manglende legitimitet og forankring blant lærernes egne fagforbund.
Utdanningsforbundet har blant annet uttalt følgende: «Lærerspesialistordningen burde vært bedre forankret i lærerprofesjonen og drøftet med lærerorganisasjonene helt fra starten av. Slik ble det ikke. Det er en viktig grunn til at ordningen mangler legitimitet i lærerkollegiet.»
Blant kritikken har også vært manglende avsatt tid til å utføre funksjonen og innflytelse på innhold. Lærerspesialistordningen var et pilotprosjekt igangsatt i 2015. Endelig sluttrapport av evalueringen er nå klar, og den gir mye nyttig lærdom til utarbeidelse av en ny varig ordning for karriereveier i skolen.
I regjeringsplattformen slår Arbeiderpartiet og Senterpartiet fast at vi sammen med partene vil utvikle en ny ordning som gir lærere bedre tid til utviklingsarbeid, og som styrker profesjonsfellesskapet.
For Arbeiderpartiet er det særlig viktig å inkludere partene i dette arbeidet. Når vi nå setter i gang med å utvikle en ny ordning skal dette bygge på erfaringene fra pilotprosjektet.
I regjeringen opprettholder vi trykket på kompetanseutvikling for lærere, og for 2022 innebærer dette en satsing på rundt 1, 7 milliarder kroner. Det er en formidabel satsing på kompetanse i skolen.
Skal vi gi barna våre en skole der alle lærer godt, er ingenting viktigere enn nok kvalifiserte lærere, med riktig kompetanse og tid til å bruke den til det beste for barnas læring og utvikling. Det må karriereveiene i skolen støtte opp om, og regjeringen er tydelig på at den vil ha en ny og partsforankret ordning som gir lærere bedre tid til utviklingsarbeid, og som styrker profesjonsfellesskapene i skolen.