Skal Norge lykkes med vår omstilling og vår framtidige velferd, er vi helt avhengige av gode naboer, få barrierer og trygghet for våre felles områder. Ikke minst er dette viktig for oss som bor lengst mot nord. Det nordiske samarbeidet og vår aktive rolle i Nordisk Råd er en viktig faktor i dette.

Verden har vært preget av kriser i mesteparten av tiden siden 2019. Pandemien har truffet også det nordiske samarbeidet hardt, og begrensingene vi har levd med har vært en utfordring. Vi har kommet lengre fra hverandre, med restriksjoner og stengte grenser. På mange måter har utsiktene for å nå målsettingen om et bærekraftig og integrert Norden forverret seg.

Det er vanskelig å snakke om det nordiske samarbeidet uten å nevne krigen som slår inn i den politiske virkeligheten i alle våre land. Med sin brutale angrepskrig i Ukraina viser Putin at Russland er villig til å invadere naboland på en måte vi trodde hørte fortiden til. For de nordiske landene, med vår umiddelbare nærhet til bjørnen i øst, er det naturlig at Russlands invasjon påvirker de politiske samtalene og prioriteringene. Når Finland og Sverige nå søker inn mot NATO, ser vi at krigen i Ukraina og konsekvensene av den kan stå igjen som et historisk veiskille for det nordiske samarbeidet.

Karianne B. Bråthen (Ap)

Det nordiske samarbeidet er viktig for Norge. Det handler om å gjøre livet lettere i grenseregionene. Det handler om digital integrasjon – det å kunne ha elektronisk identifisering i et annet lands tjenester, digitale kjørekort og felles bankapplikasjoner, som Vipps. Vi jobber også med vår felles beredskap og hvordan vi kan samarbeide mer rundt bærekraftig utvikling. Uten sosial bærekraft og rettferdighet kan vi ikke oppnå økologisk bærekraft.

Samlet bygger alt dette opp under målet for det nordiske samarbeidet, Visjon 2030. Der sier vi at «Norden skal være verdens mest bærekraftige og integrerte region i 2030. Sammen skal vi bygge et grønt, konkurransedyktig og sosialt bærekraftig Norden».