«Omikron endrer spillereglene», sies det. Det kunne like gjerne vært «rykk tilbake til start».

For jeg er sikkert ikke den eneste som fikk flashback til mars 2020 under kveldens pressekonferanse. Bare en uke etter at regjeringen presenterte flere nye, inngripende tiltak, kommer det enda flere, og enda mer inngripende tiltak.

Barn og unge skjermes, men ellers fikk vi i kveld høre mye av det samme som da pandemien først kom til landet.

Det som den gang var skremmende, men også nytt og spennende, er nå bare trist. Trist, tungt og ikke minst forferdelig håpløst. Skal vi virkelig ikke få ta en øl på puben, skal vi virkelig tilbake på hjemmekontor, og skal vi virkelig feire nok en jul med strenge restriksjoner?

Skal vi aldri bli ferdig med dette? Det er et spørsmål mange stiller seg. Man kan ikke annet enn å være takknemlig for at vi ikke visste da, i mars 2020, hvor lenge vi skulle leve på denne måten. For selv om man kan si at vi har sluppet relativt billig unna i Nord-Troms - så langt - har vi levd langt fra som normalt.

Vi er alle lei, vi har alle fått nok, men likevel har vi ikke annet valg enn å høre på ekspertene. Med FHIs og helsedirektoratets dystre spådommer om tiden fremover, er det ikke tvil om at vi må ha tiltak nå. Vi må alle gjøre vårt beste for å få kontroll på den uoversiktlige og krevende smittesituasjonen omikron fører med seg. Vi må spille på lag med helsepersonell som har stått på dag og natt i lang, lang tid, og som ikke har mer å gå på. Når de klarer å mobilisere, og å hente ut det lille som er igjen, må resten av oss gjøre det samme.

Men «alt skal bli bra» og fargerike regnbuer er ikke lenger nok. Ikke for hvermannsen, som igjen får sine liv innskrenket. Ikke for helsepersonell, som holder på å jobbe seg ihjel. Ikke for kulturlivet, ikke for utelivs- og serveringsbransjen, ikke for reiselivet, og ikke for de mange andre som igjen blir hardt rammet.

I all håpløsheten er det ikke så mye annet å gjøre enn å oppfordre alle til å følge reglene. Vi har klart å slå ned og bremse smitten før, og kanskje kan vi klare det igjen. Nå koster det mer enn noen gang, men skal vi tro myndighetene, har det heller aldri vært viktigere.