Frank Valø, leder i Troms bonde- og småbrukarlag. Foto: Arne Teigen

Den Norske stat har tatt den Norske bonde som gissel i iveren etter å få ned matvareprisene. Dette begynte så smått ved hovedavtalens inntog i Norge og da var det Ap sin politikk som trengte arbeidskraft til bynær industri. For å få dette til måtte gårdbrukerne lenkes fast i et system de ikke kom seg ut av.

Dette fungerte godt helt til noen illsinte Hitrabønder aksjonerte i 1975. Da opplevde jordbruket en liten opptur frem mot midten av 80 tallet før regjeringa på nytt strammet inn levevilkårene til bonden. Faglagene med hver sine vinklinger på problemene har endt med effektiviserings krav, større bruk og sentralisering av matproduksjonen. Bonden på sin side har trofast mot sin herre løpt raskere, produsert mer og effektivisert i smarte mekaniseringslinjer for å få døgnets timer til å strekke til, men baksiden snakker ikke ingen om. Lønn er minsket og gjeld vokst. Det er ingen politiske partier som går fri i domstolen for den gisseltakingen som foregår, spørsmålet er om man klarer å domfelle gisseltakerne?

Så til hvorfor bonden er et gissel der regjeringa er gisseltakeren. Kostnadsveksten har eksplodert i Norge, der alle innsatsfaktorene i jordbruket har steget og steget, men regjeringen har ikke fulgt opp med verken å kostnads kompensere utgiftene eller å indeksregulere jordbruksstøtten med konsumprisindeks. Det regjeringa har vært bevist på er å tviholde på dissensprinsippet i budsjettnemda slik at staten dikterer normtallene som benyttes for   beregne inntektsutviklingen i jordbruket. Så skal det sies at regjeringa har nedsatt et ekspertutvalg som skal se på budsjettnemdas tallgrunnlag og komme med noen anbefalinger. Her har regjeringa elegant holdt representanter fra faglagene borte fra utvalget. Hvilken annen arbeidsgruppe hadde godtatt slik oppførsel?

Faglagene krevde i sammen tilleggsforhandlinger med den avgåtte regjering og fikk dette innvilget, men her var Høyre og KrF så smarte at de lot den nye regjering ta forhandlingene med faglagene.

Dette gjorde de med fullt overlegg da de visste hvor stort spillerom den nye regjering hadde, kun for å forhindre at jordbruket fikk full kostnadskompensasjon. Dette var ferdig forhandlet høsten 2021. Dagens situasjon for jordbruket er vesentlig verre en den var i oktober, prisveksten på innsatsfaktorene i landbruket har steget oppimot 50 prosent siden siste tilleggsforhandling, i tillegg har strømregningene eksplodert.

Etter dialogmøte mellom faglagene og landbruksministeren, der ministeren lovnad om at det skal komme en kompensasjon i løpet av året , ja iallfall ikke før etter de ordinære forhandlingene. Med den prisveksten som er, risikerer bonden at hele jordbruksstøtten fra staten denne våren går med til å kjøpe gjødsel, plast, såvare og diesel for og opprettholde matproduksjonen som regjeringa har gitt jordbruket som oppgave.

Ja, de har vedtatt at selvforsyningen skal opp til 50 prosent uten å være villige til å løfte rammevilkårene for produsent. Jordbruket er i en stor likviditets krise med den store kostnadsøkningen som er i landet. Eneste mulighet jordbruket har er å gå i dialog med sin bankforbindelse for å skaffe penger frem til en eventuell tilleggsforhandling foreligger.

Men hvilken bank er villig til å bidra når det ikke er noen lovnad fra regjeringen på hva jordbruket kan forvente å få i kompensasjon. Når skal denne gisselaksjonen fra regjeringa slutte?