Det hele er bare trist.
I Nordlys 2.7.2022 sto det at et overløp i det oppdemmede vannkraftmagasinet til Lássájávri vannkraftverk i Kvænangen kommune, på grunn av rask snøsmeltning har ført til flom i vassdraget og fatale konsekvenser for reinen som ferdes i området.
Flommen har skapt en dødsfelle for reinen. Så langt har flere titalls dyr mistet livet.
Kvænangen kraftverk AS fikk konsesjon for å utvide vannkraftverket for noen år siden. Reindrifta sier det er denne utvidelsen som har skapt problemet og de fortviler. Reindrifta sier det ikke har vært hendelser i dette omfanget før den utvidede konsesjonen ble gitt.
https://www.nordlys.no/store-vannmasser-har-tatt-livet-av-16-rein-det-er-en-dodsfelle/s/5-34-1639409
Det er Kvænangen kraftverk AS, som er eid av Ymber A/S, Alta Kraftlag AL, Reppvåg Kraftlag SA og Luostejok kraftlag SA, sitt ansvar når slike hendelser skjer. Dette er nedfelt i lovverket.
Det er en kjensgjerning at vannkraftverk påvirker forholdene i vassdraget og kan medføre endringer i vannføring. Hvis eierne ikke gjør det de skal, er en mulig konsekvens at vassdraget flommer over. I dette tilfellet har flommen skapt en dødsfelle for reinen. Vi vet ennå ikke om vannføringen har påvirket øvrige fisk og dyrearter i området. For ikke å snakke om naturødeleggelsene.
Naturvernforbundet i Troms er ikke prinsipielt imot vannkraftverk, men vi arbeider for et samfunn som kan bestå over tid. I et slikt samfunn skal naturen forvaltes på en måte som sikrer vårt felles livsmiljø, og all menneskelig aktivitet må skje i balanse med naturen og miljøet.
Når slike hendelser som i Kvænangen skjer, har ikke naturmangfoldet blitt forvaltet på en god måte.
Kvænangen kraftverk AS fikk ny utvidende konsesjon av Olje- og energidepartementet den 4.9.2020. Det ble ikke pålagt slipp av minstevannføring, da departementet mente at fordelene for fisk og vannmiljø ikke veier opp for reduksjonen i kraftproduksjon og kostnadene dette ville medføre.
Når vi vet at minstevannføring er et av de mest sentrale og effektive avbøtende tiltak for å ivareta miljøverdier i og langs regulerte vassdrag, både for å beskytte økologi, ivareta leveområder og landskapsopplevelsen, er det uforståelig at dette ikke ble krevd ved utvidelsen av kraftverket i Kvænangen.
Vassdragsregulering uten miljøtilpasset vannføring regnes normalt ikke som miljømessig bærekraftig aktivitet i henhold til EUs standarder for bærekraftig aktivitet. EUs klassifisering av grønne aktiviteter gjør det vanskelig å «gjemme seg» for selskaper som ikke bidrar til å nå miljømål.
Naturvernforbundet kan heller ikke se at risikoen for reindrifta i området ble utredet før ny konsesjon ble gitt.
Som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser til i deres rapport 49/2013 «Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022. Nasjonal gjennomgang og forslag til prioriteringer» har vannkraftverk påvirkning på rødlistede fisk og dyr, og også øvrige fiskearter og dyrearter. Særlig blir villreinen nevnt. Naturvernforbundet kan ikke se at NVE i sin rapport har tatt inn over seg tamreinen. Hvis det er denne rapporten som er lagt til grunn for de vannkraftkonsesjoner som er revidert i Troms, stiller Naturvernforbundet spørsmål ved om NVEs utredning er tilstrekkelig og i tråd med forsvarlig utredning av enkeltsaker. Og det kan også stilles spørsmål ved om vannkraftkonsesjonene som er gitt er tilstrekkelig utredet i henhold til reindrifta i området.
Det er allmenn kjent at noen vannmagasiner fylles opp til randen, for senere å kunne få bedre pris for strømmen. Vi får inderlig håpe at det ikke er det som er tilfelle i Kvænangen.
De samme eierne ønsker å etablere ytterligere industri i Storfjord, Kåfjord, Nordreisa og Kvænangen. I en kronikk i Nordlys 1.7.2022 og Framtid i Nord 2.7.2022 står det at «Det grønne skiftet vil kreve en betydelig omstilling av næringslivet i Nord-Norge de neste tiårene.» Eierne viser i kronikken til at reindrifta må kompenseres.
https://www.nordlys.no/mulighetsstudie-for-vindkraft-og-industri-i-nord-troms/o/5-124-188826
Her kan det imidlertid tyde på at eierne ikke har forstått Høyesterett i Fosen-dommen (HR-2021-1975-S. I drøftingen av om reindriftens rettigheter etter FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 er krenket på grunn av vindkraftutbygging i Fosen reinbeitedistrikt, slår Høyesterett fast at et inngrep ikke trenger å utgjøre total nektelse av retten til å drive reindrift, men det vil foreligge en krenkelse av rettighetene dersom inngrepet fører til vesentlige negative konsekvenser for muligheten til kulturutøvelse. I et område som er rammet av tidligere utbygginger, påpekes det at inngrepet må ses i sammenheng med andre tiltak, både tidligere og planlagte, og den samlede effekten er avgjørende for om det foreligger krenkelse. Høyesterett sier videre at rettighetene ikke åpner for en forholdsmessighetsvurdering der samiske interesser veies opp mot andre interesser.
Norges internasjonale forpliktelser når det gjelder de samiske rettighetene går foran norsk lov ved motstrid. Eksperter på urfolksrett er enig i at dommen har betydning ved vurderingen av fremtidige inngrep i samiske bruksområder.
Naturvernforbundet støtter og respekterer samiske rettigheter, slik de er nedfelt i internasjonale avtaler som Norge er tilsluttet. Disse rettighetene må ligge til grunn for miljøpolitikken i både Norge og andre land. Vi mener at Norge skal ta særskilt ansvar for å ta vare på naturgrunnlaget for samisk kultur. Slike hendelser som ved Kvænangen kraftverk setter både samisk kultur og naturmangfoldet i fare.
Naturvernforbundet ber innstendig om at selskapene som er aktører på energifeltet og det øvrige næringsliv ikke bare «grønnvasker» seg ved å tale i store ord om bærekraftighet lokal produksjon, men faktisk ikke skaper ødeleggelse for både naturmangfoldet og reindrifta – slik at vi kan unngå dyretragedier som i Lássájávri.