En nyttårsrutine på Prolog stasjon på Olsborg er å stille "nedtellingsklokka" i venterommet enda et hakk fram mot 2023 - som er hundre år etter det første intensjonsvedtaket på Stortinget om å bygge jernbane i Troms.
Deretter måtte nye batterier skiftes i klokka som hver time høylytt alarmerer at toget nærmer seg, og at bommen senkes for kryssende trafikk. (Sistnevnte klokke er gave fra Tyskland.)
Dernest er det nye året nå markert i gjesteboka. Det kunne neppe ha passet bedre enn med et kort med teksten "Klimavinner er framtid på skinner." Den broderte originalen ble overrakt Jonas Gahr Støre under 1. mai-arrangementet i Salangen 2014.
Blanke ark venter nå på fortsettelsen om Nord-Norgebanens videre skjebne. Men det var ikke til å unngå å mimre litt og bla seg tilbake i venterommets tiårige historie. Der var oppmuntrende tilrop og tydelige krav om bygging av Nord-Norgebanen fra allslags folk - ung som gammel, lokalt bosatt og ellers spredt fra øst og vest, sør og nord - like fra Kirkenes til Kristiansand. Langveisfarende fra Tyskland, Ukraina, Frankrike, Finland og Sverige, Australia, Russland, England, Nederland og fjellandet Sveits hadde også funnet veien til Prolog stasjon. Folk med jernbanebakgrunn og lokale, regionale og sentrale politikere både fra posisjon og opposisjon hadde lagt igjen inspirerende sportegn i gjesteboka.
Folk flytter. Det trengs ingen statistikk. Vi ser det sjøl på nært hold. Flyttelassene tar ikke omveien til nærmeste nordnorske by. Som regel blir det strake veien sørover.
Realisering av Nord-Norgebanen er symbolet på at regjeringen mener alvor med å ta Nord-Norge i rett retning inn i framtida. Nord-Norgebanen er ingen enkeltsak. Istedenfor fraflytting vil vi få tilflytting. Istedenfor avvikling får vi utvikling.
Gleden over 20. april-vedtaket i fjor - det om å sette i gang arbeidet med å realisere Nord-Norgebanen - var så stor, at den overskygga forrige samferdselsminister sin kommentar til Dagsrevyen samme dag. Her kalte Hareide vedtaket både uansvarlig og urealistisk. Skulle det bli gjennomført, måtte all annen jernbanebygging i Norge settes på vent, eller all annen samferdselsutbygging i Nord-Norge måtte vente.
Det er å håpe at den nye regjeringen med samferdselsminister Jon-Ivar Nygård tar forpliktelsen i 20. april-vedtaket - som de sjøl sikret flertall for - på største alvor. Det vil være høyst uansvarlig å ikke følge det opp.
Spørsmålet om Nord-Norgebanens være eller ikke være vil det nok snakkes mye om i 2022.
Når de som i dag enda ikke er født, i framtida går på toget her nord med største selvfølge, er de sannsynligvis uvitende om at denne banen hadde vært motarbeidd i generasjoner.