På fylkestinget i Troms og Finnmark denne uken, fikk vi en svært interessant orientering fra Brigade Nord ved brigader Pål Eirik Berglund. Orienteringen gav et nyttig bakteppe som vi trenger når vi nå må gjennomgå det viktige internasjonale arbeidet fylkeskommunen gjør, og er en viktig pådriver for. Mye endret seg da Russland startet sin folkerettstridige krig mot Ukraina. Det tar vi innover oss.
Det eneste vi vet når det gjelder dagens internasjonale situasjon er at det meste er usikkert. Det faller dermed på oss å være tydeligere på hva som er viktig, hva som er våre behov, og hvordan vi best mulig kan utnytte og bidra til samarbeidet i nord.
Slik som situasjonen er i dag er det selvsagt utelukket med noe mer enn det absolutt nødvendigste samarbeid med Putins Russland. Det betyr også at en del svært viktige programmer tidligere myntet på Russlands-samarbeidet ikke blir noe av eller må avvikles. Dette er programmer som inneholder ikke-ubetydelige finansielle ressurser. Hva skal skje med disse midlene?
La meg være klar: De må bli i nord. Det er enormt viktig, ikke bare for oss som lever her, men for hele nasjonen.
En verden i endring, en verden som brått er blitt farligere for oss, er ikke en verden der man skal dra inn ressurser til internasjonalt samarbeid. Tvert imot. Det må styrkes. At Putin har satt Russland på sidelinjen og gjort dem uspiselige igjennom sin folkerettsstridige krig i Ukraina er et argument for å styrke samarbeidet med andre partnere.
For eksempel Sverige og Finland blir snart medlemmer i Nato og dermed ikke bare svært gode naboer, men reelle allierte. Dette vil endre svært mye i nordområdepolitikken og bidra til enda nærere relasjoner og styrket sikkerhet. Da må fylkeskommunen være med å utforme dette samarbeidet.
Frem til i dag har vi hatt samarbeidsprogrammer som har bidratt til et svært viktig internasjonalt arbeid over grensen mot Russland. Selv om Putin i løpet av noen timer i februar i år har umuliggjort dets fortsettelse, er det ingen tvil om at samarbeidet i nord har vært svært viktig i grenseområdene.
Selv om vi har vært klar over at russisk utenrikspolitikk utformes i Kreml og ikke i Murmansk har samarbeidet over grensen bidratt i betydelig grad til fredelige relasjoner i grenseområdene. Ja, viktigheten av dette kan neppe overdrives, likegyldig av hva Putin har foretatt seg.
Hva så med fortsettelsen? Hva nå? Det er ekstremt viktig at det internasjonale samarbeidet i nord ikke legges bort og fratas finansieringen. I Fylkeskommunen har vi bygget opp kompetanse på internasjonale relasjoner som nå er viktigere enn noen gang. Relasjonene med andre naboer enn Russland må prioriteres og det er der vi nå setter inn støtet. Fylkeskommunen må og skal være sentral i dette arbeidet.
I forslaget til statsbudsjett foreslås det å trekke tilbake midler som tidligere var myntet til samarbeid med Russland. Det vil jeg advare sterkt imot. Vi må fortsette og vi må bruke det apparatet vi over lang tid har bygget opp, med en rekke dedikerte fagfolk som kan bidra sterkt til gode relasjoner og dermed også til vår suverenitet og sikkerhet i nord.
Suverenitet utøves som kjent best med folk i husan, i levende lokalsamfunn, med utdanningstilbud, offentlig tilstedeværelse og et rikt næringsliv som tar i bruk området de bor i.
Og det er nå engang slik at selv om militære styrker er svært viktige, så håper vi alle at de aldri skal måtte bli brukt til det de øver på. Derfor er tiden inne for satsing og ikke nedbygging i nord.