Anlegget vil legge store beslag på areal som allerede benyttes av lokalbefolkningen og lokale fiskere. Det er allerede avsatt areal til oppdrett ved Guorttesjohka og Årøyholmen som stengte ute fiskere fra garnefiskeplasser. Antallet aktive fiskere i Kåfjord er økende, samt at mange benytter områdene nært land til hjemmefiske med garn og juksa.
Kjennskap vi har til bruken av området basert på lokal kunnskap, er at området benyttes til garnfiske på torsk vinterstid. Der står sei året rundt, og det er auarsklakke 200 meter unna lokaliseringa. Området brukes også til flyndre og steinbit fiske nært land, og sjøørret og laks i det området lokaliseringa er plassert. Lyngenfjorden er også en av landets viktigste fjorder for rekefiske, og Lyngen reker er en merkevare som kan bli påvirket av økt oppdrettsaktivitet direkte eller indirekte.
Oppdrettsanlegg medfører utspill som bidrar til å forringe fjorden. Vi opplever allerede i dag at kvaliteten på fisk tidvis er dårlig da de overspiser fiskefor på avveie. I tillegg kommer avføring fra laksen som går urenset ut i fjorden.
Arealbeslag og forurensing bidra til begrensninger i mulighetene for lokale fiskere til å drive sin næring og matauke. Det lokale fisket er preget av små båter som er avhengig av fiskeområdene som er skjermet og nært tilgjengelig. Større arealinngrep i fjorden kan påvirke framtidig rekrutering til fiskeyrket negativt.
Det lokale samiske fisket er beskyttet av urfolks- og internasjonale sivile og politiske menneskerettigheter som Norge er forpliktet av. Disse rettighetene skal blant annet sikre urfolk tilgang til sine ressursområder og å kunne livnære seg av tradisjonelle ressurser. Kommunens behandling må vurdere konsekvensene etableringen har for samiske fiskerier i lys av disse forpliktelsene, og basert på fiskernes erfaring og holdning til etableringen.