Kostnadene har eksplodert, men jordbruksprisene til bonden har stagnert siden 80-tallet. 2021 ble et dyrt år for jordbruket som resulterte i at prognosene som var satt slo feil, og det ble krevd ekstra forhandlinger fra faglagene. Dette resulterte i en delvis kostnadskompensasjon som utgjorde ca. 740 millioner, som var beregnet fra 01.01.21 til september 2021, altså en foreløpig kostnadsdekning. Når året 2021 er over, og økonomene har fått kalkulert, viser det seg store kostnader fra september til desember 2021. Dette har fortsatt i 2022 med urovekkende styrke, å hvor og når dette ender vil kun framtiden si noe om.

Totalkalkylen for jordbruket legger forutsetninger på alle kostnader og inntekter for jordbruket. Når det gjelder strøm var denne prognosert til 39 øre pr. kWh, pluss avgifter. Totalkalkylen forutsatte kostnaden for jordbruket uten veksthusnæringa til en milliard kroner. Regnestykker som er gjort i januar 2022 viser en kostnad på 1,73 milliarder, kun på strøm. Dette er en økning på 73 prosent, som etter hovedavtalen åpner for tilleggsforhandlinger. Kostnadene på gjødsel fra januar til desember i 2021 økte med om lag 80 prosent, og slik kan man lage regnestykker i det uendelige.

Så til det som skjer blant faglagene og staten. Norsk bonde- og småbrukarlag (NBS) var tidlig på banen å krevde kostnadskompensasjon gjennom tilleggsforhandlinger, lojalt overfor avtale partene. Det er bare en hake ved dette som innebærer at begge faglagene er enige i kravet.

Dette tok også NBS seriøst og sendte et formelt brev der det ble invitert til et felles krav. I tiden fra NBS sitt brev ble sendt og fram til svaret kom, ble en strømpakke konstruert av noen av statsrådene der iallfall ikke NBS var inkludert. Denne pakka er starten på avviklinga av forhandlingsinstituttet slik jeg ser utviklinga. For hva har vi egentlig fått, sett opp mot hva totalkalkylens prognose? Jeg stiller dette spørsmålet for den dekker 55 prosent av det som overstiger 70 øre pr. kWh for året 2021.

Så kommer bondelagets svar om at de ikke vil være med på å kreve tilleggsforhandlinger, men i stede arbeide frem en gjødselpakke for de som ikke allerede har kjøpt gjødsel! Dette svaret indikerer sterkt at Bondelaget har vært på bakrommet med statsråder både når det gjelder strøm og gjødsel. Denne handling blokkerer for at forhandlingsinstituttet sin intensjon trer i kraft.

Ved heller å ha krevd tilleggsforhandlinger på de kjente kostnadsøkningene for 2021, og de foreløpige økningene for 2022 som ville gitt handlingsrom for både økning i kjøtt pris, og å fjerna nedgangen i målpris melk, samt fått tilstrekkelige kostnadskompensasjoner som har sikra den matproduksjonen vi trenger.

Året 2022 kan vise seg å bli året der Bondeopprørets iherdige arbeid for å løfte jordbrukets økonomiske rammer elegant blir torpedert av et ønske fra statsråder og Bondelaget i å avvikle forhandlingsinstituttet på tross av Støres anbefaling i stortinget.