Mye har gått i riktig retning i norsk skole de siste åtte årene. En god lærer er det viktigste for elevenes læring. Høyre i regjering ga lærerne et faglig og statusmessig løft. Vi prioriterte et historisk kompetanseløft for lærere, innførte en fraværsgrense i videregående, fornyet skolens innhold gjennom nye læreplanene i hele skoleløpet og gjorde det mer attraktivt å ta yrkesutdanning. Nå lærer elevene mer, fraværet har gått ned, yrkesfag har fått et oppsving og rekordmange fullfører skolen. Likevel er vi ikke i mål.
Vi ser at det er flere utfordringer ved dagens ungdomsskole som hindrer læring og mestring og reduserer elevenes motivasjon. Det er et stort sprik mellom elevenes faglige nivå på ungdomsskolen, og skolen klarer ikke i tilstrekkelig grad å tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Alt for mange elever går ut av ungdomsskolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig, og det er betydelige forskjeller mellom gutter og jenter. Elevenes motivasjon og opplevelse av mestring synker på ungdomsskolen og fraværet er høyt blant mange. I tillegg blir ikke elevene godt nok forberedt til videre utdanning, særlig med tanke på yrkesfagene.
Det er viktig å gjøre endringer i ungdomsskolen for å øke læringsgleden og hjelpe flere unge til å senere å fullføre og bestå videregående skole. Vi må ta noen grep som styrker de grunnleggende ferdighetene, samtidig som vi sørger for mer variert undervisning og for at flere kan velge yrkesfag.
Høyre har allerede tatt tak i ungdomskolen i budsjettet for 2022. Vi foreslo penger til én ekstra time med naturfag i uken, og en egen pengepott til prosjekter som skoler kan søke på for å gi elever mer kjennskap til yrkesfaglige utdanningsmuligheter. Regjeringen og SV har ikke støttet dette i sitt budsjettforslag, men vi gir oss ikke. Vi trenger en fornying av skolen og en ny og helhetlig ungdomsskolereform. Vi håper på støtte til det. Slik kan vi sørge for en skole der elevene lærer og mestrer mer, opplever læringsglede og får et best mulig grunnlag for videre skolegang.