Geir Pollestad skriver 17. maitaler i flere medier om regjeringens prosess med innføring av en ny grunnrenteskatt på havbruk. Det er hyggelig å høre Pollestads lovord om havbrukets fremtid i Norge, men skraper vi forbi de politiske flosklene finner vi rammebetingelser som på ingen måte fremmer vår nest viktigste eksportnæring.
Det er vesensforskjell på å oppdrette fisk i en lang verdikjede og det å hente opp olje fra Nordsjøen, eller utvinne kraft fra en foss. Før det første er fisk biologi og kommer med stor risiko. Et oljefat kan ikke dø av virus og en foss får ikke sår på snuten. I tillegg er oljen og fossen der den er som tilgjengelig naturressurs. Det hadde ikke vært fisk i merdene om ikke havbrukerne hadde satt den ut. Bruken av fellesskapets ressurser er begrenset til leien av sjøareal, som man allerede betaler for gjennom produksjonsavgiften. Norsk sjøvann er velegnet for lakseoppdrett, men næringen ble ikke til av seg selv. Det er takket være dem som har tatt stor økonomisk risiko på å utvikle en helt ny form for matproduksjon langs norskekysten.
"De som har mest må bidra litt mer". Dette budskapet har vi hørt ofte de siste 6 mnd. fra regjeringen. Og alle kan være enige i det, særlig når velferdsstaten skal ta seg av stadig flere. Men hva ble egentlig foreslått 28.09.22? Regjeringen tredoblet skatten på havbruk. Dette med en ny grunnrenteskatt på 40% - senere redusert til 35% - oppå de skattene næringen allerede har. For mange blir totalskattetrykket mer enn dobbelt sammenlignet med våre konkurrentland. Forslaget kom uten konsekvensutredning, uten dialog med næringen og ble innført før høringsfristen gikk ut. Over tre måneder etter taksameteret begynte å gå, vet vi ikke hvordan skatten skal utformes.
Støre, Pollestad og Vedum omtaler denne skatten som del av en "stolt, norsk tradisjon" og som "næringsvennlig". Vi kan være uenige om mye, men at prosessen er et klart brudd med den norske modellen er åpenbart. "I Norge snakker vi sammen", sa Støre på NHOs årskonferanse. Det er vanskelig å se hvorfor havbruk skal være unntaket fra hovedregelen.
Skatteinntektene fra den nye grunnrenteskatten er av regjeringen beregnet til ca. NOK 3,5 mrd. Sjømat Norge har foreslått en overgangsordning for å innhente det beløpet gjennom å forhøye produksjonsavgiften. Næringen har vært helt tydelige på at de kan og vil bidra mer til fellesskapet. Men vi er svært bekymret for hvordan regjeringens skattemodell vil påvirke lokalsamfunn, leverandører og næringens utvikling. Derfor har vi bedt om tid til å utrede konsekvenser og andre skattemodeller.
Regjeringen sa de ville lytte til innspillene fra høringsrunden. Proposisjonen viser at de kun har gjort små justeringer. Mer til lokalsamfunnene og justert verdifastsettelse er bra, men det økte bunnfradraget er i realiteten uendret. De 14 000 sidene med innspill – hvor majoriteten var kritiske til prosess, prosent og modell - har de ikke tatt høyde for.
I 2019 kom havbruksskatteutvalgets NOU. Flertallet mente grunnrenteskatt etter vannkraft-modellen var riktig. Mindretallet mente produksjonsavgiften var bedre. Stortinget behandlet saken, et bredt politisk flertall landet på produksjonsavgiften og en ny lakseskatt ble innført. I 2022 ble grunnrenteskatt foreslått av Sp og Ap som begge gikk til valg året før på å ikke innføre grunnrenteskatt på havbruk. Prosessen er både et løftebrudd og et brudd med politisk tradisjon. Faktisk var prosessen med grunnrenteskatten så avvikende at det har endret Norge som investeringsland. Den politiske risikoen har økt.
Regjeringen hevder grunnrenteskatten ikke vil ha negativ effekt på investeringer langs kysten. Hvorfor er da over NOK 40 mrd. i kansellerte og fryste investeringer som en direkte følge av forslaget? Når regjeringen lytter mer til teoretikere enn på dem som har skoa på i næringen, svekkes den gode dialogen som kjennetegner Norge.
Lakseskatten handler ikke om hvorvidt havbruksnæringen skal bidra mer til fellesskapet, men om hvordan. Vi mener det må skje på en måte som sikrer at investeringene kommer i gang igjen langs kysten, som ikke utkonkurrerer Norge som lakseprodusent. Det trengs mer enn politiske floskler for å ha tillit til denne prosessen.
HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.
Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no