Forvaltningen av gaupebestanden i Troms og Finnmark (region 8)

Grunnleggende for rovviltforvaltningen i Norge, er at vi skal ivareta både rovvilt og beitedyr. Forvaltningen har også fått en klar arbeidsordre om at vi skal ha en differensiert soneforvaltning. Det vil si at vi skal ha ulike soner hvor rovvilt og beitedyr er prioritert. Jeg nevner dette fordi jeg mener det har stor betydning for forvaltningen av gaupebestanden.

Bestandsmålet for gaupe er ti ynglinger i region 8, seks i Troms og fire i Finnmark. De senere år er det registrert tall under dette bestandsmålet. Vi vet imidlertid at det er svært utfordrende å registrere gaupefamilier, blant annet fordi at det kun er på sporsnø dette kan gjøres – i motsetning til andre rovdyrarter som kan registreres på flere ulike måter. Mange vintre er det få dager med sporsnø i store deler av regionen, som gjør dette arbeidet svært vanskelig, og samtidig er det lite ressurser å ta av. Dette gjør at det skapes stor usikkerhet omkring den reelle bestanden av gaupe i regionen – noe som for øvrig også er bekreftet i møter med Statens naturoppsyn.

Når bestandsmålet ikke er oppnådd, har heller ikke rovviltnemnda anledning til å gi tillatelse til kvotejakt på gaupe. De kan komme med en anbefaling ovenfor Miljødirektoratet, og har gjort det i mange år, men denne anbefalingen har ikke direktoratet fulgt. Rovviltnemnda har begrunnet sin anbefaling, fordi de kjenner de lokale forholdene, og mener det er viktig for å ivareta den todelte målsetningen. Anbefalingen har aldri vært mer enn kvotejakt på noen få gauper i de beiteprioriterte områdene.

Stortinget vedtok Rovviltforliket i 2011 hvor det står helt klart at selv om bestandsmålet ikke er oppnådd, skal det ikke tillates at rovdyr etablerer seg i beiteprioriterte områder. Dessverre tar ikke Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet hensyn til dette. De viser til Naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen, og mener at de har hjemmel der for ikke å følge Rovviltforliket. For undertegnede er dette uforståelig.

Med en slik forvaltning har rovdyrene prioritet, både i rovdyrsonene og i beiteprioriterte soner, og den differensierte soneforvaltningen har ingen verdi. Det som bekymrer aller mest, er at beitedyrene ikke har prioritet noen steder. Gauper yngler i beiteprioriterte områder – noe som selvfølgelig vil skape store problemer for beitenæringen, og som vi nå ser spesielt i Nord-Troms. Som politiker er det naturlig å tenke distriktspolitikk og matforsyning i denne forbindelsen. Jeg mener denne uholdbare situasjonen vil være en medvirkende årsak til at enda flere legger ned sine gårdsbruk.

Jeg registrerer at enkelte nevner at det kan søkes om skadefelling. Hvert år blir det gitt en skadefellingskvote på noen få gauper. Når rovdyr gjør skade på husdyr eller rein, kan det søkes om skadefelling, og det er Statsforvalteren som avgjør denne søknaden.

En av betingelsene for å få innvilget dette, er at skadene kan dokumenteres. Om sommeren og høsten er dette svært vanskelig da dyrene jo er på beite. De totale skadene vil først registreres når dyrene samles inn om høsten, og da kan det heller ikke dokumenteres hva som er årsaken til at dyrene er borte.

Jeg kan personlig ikke lengre være del av en forvaltning som ikke følger den todelte målsetningen om ivaretakelse av både rovdyr og beitedyr, og jeg har derfor søkt fylkestinget i Troms og Finnmark om å fratre min stilling som leder og medlem av rovviltnemnda. Søknaden vil bli behandlet i fylkestinget i juni.

­­

HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening.

Send ditt innlegg til nyhet@framtidinord.no