I plan- og bygningsloven, Sameloven og Kulturminneloven gis Sametinget rett til å komme med innsigelser til planarbeid lokalt, regionalt og nasjonalt, dersom saker av vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse ikke er tilstrekkelig ivaretatt.
Denne retten er helt legitim i forhold til Sametingets arbeidsområde, myndighet og rett til konsultasjoner. Men for NSR og SP virker det som om at det kun er reindrift som er av vesentlig betydning for samisk kultur og samfunn.
Reindrifts-tinget
Porsanger kommune er en tre kulturell kommune, med både samisk, kvensk og norsk befolkning. Når de nå har utarbeidet en arealplan for kommunen, er det med andre ord også samer som har vært med å utarbeide denne, da med utgangspunkt i de behovene de har.
Sametinget har i brev datert 13.09.2021 kommet med i alt 11 innsigelser. 10 av disse basert på reindriftsinteresser.
Nordkalottfolket er godt kjent med at fastboende samer utgjør flertallet av samer i Porsanger. Men vi klarer ikke se, ut fra Sametingets eget brev, at behovene til denne delen av den samiske befolkningen, som ikke har rein, gis nevneverdig oppmerksomhet. Det synes tvert imot som om ansvaret for å ivareta den fastboende samiske befolkningen «delegeres» til kommunen.
Paradokset er at den samiske reindriftsnæringen allerede har svært sterke rettigheter lovfestet, inkludert både lovfestet innsigelsesmyndighet og konsultasjonsrettighet, egen forvaltning og sterk næringsorganisasjon. Dette i motsetning til de fleste andre samer som ikke kan slå i bordet med lovfesta rettigheter og offisiell status som samisk næring.
Reindriftsnæringen er riktignok en viktig kulturbærer for den samiske kulturen, men reindriftsnæringen klarer dessverre ikke alene å stå for de skatteinntektene en kommune må ha for å kunne tilby og opprettholde skoler, barnehager, helsetjenester og annen offentlige tilbud. Ei heller er næringen stor nok til å bidra med nok omsetning for å sikre et variert privat næringsliv og bosetning i distriktskommuner. Til det trenger vi variasjon, balanse og mangfold mellom mange ulike næringer, inkludert reindriftsnæringen.
Kystsamfunnene tapere
I Sametingets brev til Porsanger kommune leser vi at blant annet at «Antall nye fritidsboliger er svært høy uten at behovet for dette er begrunnet i særlig grad», dette mener vi viser en posisjon på Sametinget som har svært liten interesse for de behovene den øvrige samiske befolkningens måtte ha for bolyst og arbeidsplasser.
Har ikke fastboende samer, samer uten samisk språk, samer som bor langs kysten like mye rett til å utvikle sin samiske kultur og samfunnsliv som reindriftsnæringen har?
Etter å ha lest Sametingets uttalelse til kommuneplanens arealdel for Porsanger kommune er det svært vanskelig å se Sametinget som et Sameting for alle samer i Porsanger. Sametingspresidentens nyttårstale om mangfold og likeverd fremstår som nettopp det den er, kun en festtale uten innhold.
Vi tror det er mange samiske lokalsamfunn, spesielt langs kysten, som kjenner seg igjen i gjennomgangsmelodien de blir møtt av fra Sametinget når de forsøker å skape arbeidsplasser i lokalsamfunnene sitt.
Når vi ser Sametingets bidrag i lys av at Sameloven formål - å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv - undrer vi, hvem er Sametinget egentlig til for?
I kronikken «Sametingskuta må snus» 25.august 2021 skrev vi i Nordkalottfolket «NSR fremstår som en interesseorganisasjon for reindrifta, uten tanke for at samer som ikke lever av reindrift skal ha noe å leve av for å kunne bo og føre sin kultur videre i hjemtraktene». Ingenting tyder på at et Sameting med NSR og SP i førersetet så langt ønsker å endre kurs, dessverre!